Kvinnesyn

Henriette Steen, Viggo Hørups trofaste elskerinne gjennom mange år og med i Amalie Skrams bekjentskapskrets, er en av de radikale kvinnene i København som deltar i den store sedelighetsfeiden som på denne tiden raser mellom grundtvigianerne og de radikale. Hun skriver i Politiken et skarpt angrep på Elisabeth Grundtvig og Dansk Kvindesamfund. Sammen med 20 andre stiller hun mistillitsvotum til styret i foreningen.

Frits Thaulow skriver i et brev til Bjørnstjerne Bjørnson at han irriterer seg over måten svigerinnen Milly Thaulow, som han mener er kjent som en stor flørt, oppfører seg på.

Hennes kurtiseringer og kokettering bringer splid og uhygge, mener han. Han tror ikke hun har vært direkte utro mot broren hans, Carl, men saken er at hun gjennom sin oppdragelse og på grunn av morens eksempel har andre moralske begreper enn Frits og hans krets, mener han. Millys moral begynner et trappetrinn lavere enn deres, skriver han.

I Kristiania foregår debatten om kjønnsdriften opphetet i Studentersanfundets sal. Den svenske forfatteren Gustaf af Geijerstam, som er Erik Skrams gode venn, har holdt flere foredrag i byen den siste tiden, der han har snakket om litteratur, kvinnesak og sedelighet.

For et par år siden utga Geijerstam romanen Erik Grane, som handler om menns oppvekst og hemmede livsforhold, om prostitusjon og kjønnssykdommer. Hovedpersonen i romanen legger flere seksuelle forhold bak seg, gifter seg og blir lykkelig med en «ren» kvinne som elsker og tilgir ham.

Arne Garborg svarer Ragna Nielsen i sedelighetsdebatten. Han føler seg feiltolket og forurettet, og kjører på med et kraftfullt, dypt ironisk og polemisk utspill. Diskusjonen i Studentersamfundet i Kristiania har ikke vært noen skandale, mener han. Men siden fru Nielsen tydeligvis fortsatt er i tvil om bohêmens kaliber, vil han nå fortelle sannheten: Ja! Bohêmer er fanden og hans engler! De vil menneskehetens undergang! De vil at deres søstre og kjærester skal være prostituerte! Hva ungene angår, vil de ha lov til å ete dem! Er hun så fornøyd?

Kitty Kielland skriver brev til Vilhelmine Ullmann, sin gamle venninne, om kvinnesaken. Men like mye handler brevet om hennes egen smerte etter at Arne Garborg har giftet seg med Hulda. Vilhelmine har skrevet til henne at hun hevder for sterkt den naturlige trangen til kjærlighet og et kjærlighetsliv, men Kitty forklarer at de to nok aldri vil kunne se likt på den saken; Vilhelmine er rik i forhold til kjærligheten, mens Kitty selv er fattig.

Victoria Benedictsson dras heftig mellom motstridende følelser for Georg Brandes. Hun både hater, forakter, elsker og beundrer ham, skriver hun i dagboken.

Det er ikke så bra for konsentrasjonen hennes; det går trått med skrivingen.

Blanche Wittmann, den berømte hysteriske pasienten, er på utlån fra professor Charcot på Salpêtrière-sykehuset til Hôtel-Dieu i Paris.

Her blir hun studert av doktor Jules Janet, som er en yngre bror at doktor Pierre Janet, som holder til i Nancy, og som Sigmund Freud ganske snart skal reise for å studere under noen uker. Jules Janet studerer Blanche med stor interesse.

Sigmund Freud begynner behandlingen av Fanny Moser, den kvinnelige pasienten som skal komme til å gå under navnet Frau Emmy von N, og bli en av hans diskuterte pasienttilfeller i boken Studier i hysteri, som kommer til å bli å bli publisert i 1895.

Arne Garborg er i Bruck ved München. Han er syk og føler seg elendig av influensa, Hulda og Tusten er også syke -- nesten hele Tyskland har influensa, skriver han til til sin venninne Kitty Kielland. Men han har endelig fått ferdig sin roman Hjaa ho Mor. Det har vært et forferdelig strev.

Bjørnstjerne Bjørnson har sendt ham sin Paa Guds veie, men Arne har ikke fått lest den ennå, kan han fortelle. Bjørnson tror visst Garborg er sint på ham, siden han en gang han uttalt at "Ja, Digter er de ikke, kjære Garborg".

Garborg syns Bjørnson er uhelbredelig dum.

Arne Garborg oversetter og trykker Friedrich Nietzsches tanker om kvinnen. De er svært hatske i sin stempling av kvinnesaken som en av verdens absolutte landeplager.

Arnes venn Kitty Kielland blir så opprørt at hun finner det nødvendig å både personlig i brevs form, og også offentlig til rette med Garborg i Dagbladet. Hun har nå vendt hjem fra Paris, og er med i styret i Norsk Kvindesaksforening, der Ragna Nielsen er leder etter et opphold på grunn av stridigheter innad i foreningen.

Arne Garborg er på Kolbotten og skriver til Kitty Kielland at han leser Kraft-Ebings bok Psychopathia Sexualis. Han syns kvinnesakskvinner av begge kjønn burde lese den. Han har også lest Ragna Nielsen og Gina Krohgs hefte om kvinnehat og mannfolkforakt, kan han fortelle sin venninne. Det likte han ganske godt.

Lous Andreas-Salomé, som kjenner Sigmund Freud og er påvirket av hans teorier, utgir en bok om Henrik Ibsens kvinneskikkelser der hun analyserer hvordan kvinner kommer i samvittighetskonflikter på grunn av samfunnets undertrykkende konvensjoner. Hun oppfatter kunst, erotikk og religion som tre forskjellige uttrykk for den samme fundamentale livskraften i mennesket.

Arne Garborg, som er på vei med Hulda og deres lille sønn Tusten til Roma, skriver til Amalie Skram, som de planlegger å besøke i København om noen dager. Han er glad for at hun og Erik liker hans siste roman Trætte Mænd. Men som en kommentar til at Amalie har gitt uttrykk for at hun ikke liker råskapen i beskrivelsen av kvinnen, minner han henne på at hun ikke må forveksle ham med romanfigurene hans. Det er romanpersonen som uttaler seg om kvinner -- ikke ham selv. Selv har han har hatt behov for å ta avstand fra sin helt.

Edvard Munch skriver til sin venn Emmanuel Goldstein, poeten fra København, som han levde sammen med i St. Cloud i tiden da Edvards far døde. Han trøster Goldstein, som ikke finner noen gjenklang for diktene sine hos publikum.

Det skal han bare være glad for, mener Munch. Det betyr at han er langt forut for sin tid. Men han skal vite at her i Kristiania, hvor Edvard befinner seg nå, er det mange som forstår ham, unge folk som venter på nye nytt fra hans hånd. Han som er økonomisk uavhengig burde satse på å sende ut noe nytt.

Hans Jægers Syk Kjærlihed utkommer i Paris.Dette er første bind av det som etter hvert skal bli triologien om kjærlighetsdramaet mellom Jæger, Krohg og Oda Engelhardt, som etter hvert skal bli Oda Krohg.Romanen følger disse menneskene, deres lidelser, deres håp om forsoning, deres patetiske selvmordsforsøk dag for dag, handlingen starter 5. november 1887 i Munkedamsveien i Kristiania, hvor Jæger selv er i ferd med å forberede sin tale i Høyesterett. Planen er å flykte til Paris når dommen er falt. Men det eneste han klarer å tenke på, er i grunnen Oda.

I Berlin tillater myndighetene noen ganger i året et såkalt Tuntenball ("fjolleball"). Det er en maskerade for homoseksuelle under politiovervåkning. Maskeraden foregår til tross for at utøvelse av mannlig homoseksualitet er strengt forbudt. I kveld er August Strindberg, som nå er 43 år gammel, og to av hans kamerater, legen Schleich, en kriminalkommisar, antakelig Hans von Tresckow, og det han senere i sine notater fra hendelsen kommer til å kalle "en suspekt venn", tydeligvis Adolf Paul, besøkende på et slikt fjolleball.

I Berlin trekkes August Strindberg, som for tiden er svært forelsket i Frida Uhl, også mot Dagny Juel, som nettopp er ankommet kneipen de skandinaviske kunstnervennene møtes på, og er blitt introdusert som Edvard Munchs venninne.

Stanislaw Przybyszewski er i de første månedene av sitt forhold til Dagny Juel. Han skriver i et brev til sin venn Adolf Paul:

"Ja - jeg kjente ikke kjærligheten, kjente ikke meg selv. Og alt det som var meg ukjent - de ubevisste drivfjærene til min egen gjøren og laden, det som var min sjels store hemmelighet, det tvang hun frem. I henne ble det hemmelighetsfulle i min sjel kroppssliggjort, ja ser du, hun er min høyeste intellektuelle og estetiske nytelse."

Amalie Skram ar tenkt mye på en konfrontasjon hun og hennes mann Erik adde før han reiste tilbake til København fra Bergen. Krangelen dreise seg rundt  det gamle temaet utroskap og forskjellen på menns og kvinners mulighet til sex før ekteskapet.

Det ligger svært på henne, dette. Hun tror hun må skrive en ny roman om det. Hun skriver:

Henrik Ibsen skriver til Hildur Andersen, som er på turné. Hun har sendt et telegram fra Hamar. Han tør ikke skrive alt han vil til henne, skriver han, for postgangen er jo så usikker.

Men han lengter etter henne. Hun er hans prinsesse, og han er trist hver gang han passerer vinduene i den tomme leiligheten hennes i Kristiania, kan han fortelle.

Laura Marholm Hansson utgir Kvindernes Bog, som blant annet inneholder et omfattende portrett av Amalie Skram og hennes forfatterskap så langt. Den utkommer i Kristiania og København.

Ikke lenge etter utkommer den tyske originalen gjennom hennes forlegger Albert Langen i Tyskland og Frankrike.

I boken åpner forfatteren kapitlet som handler om Amalie Skram  med å beskrive hvordan man kan se henne kommer spaserende gjennom Københavns gater, påfallende fyrrig og vakker, ved armen til en høy, blond mann med utpreget Gustav Adolph-profil. Det er Erik Skram.

I Kristiania blir denne julen en kvinne voldtatt og drept ved Ullevål. Avisene går detaljert inn i mordsaken.

August Strindberg prøver denne våren å frigjøre seg fra kone og barn ved å søke tilflukt hos den myke og moderlige Madame Lecaine. Han syns hun er en hetære og madonna i en og samme person. Gauguin advarer ham imidlertid mot henne, og sier at hun er en demon som sluker menn. Men advarselen hjelper ikke; på Strindberg gjør hun et varmt og herlig inntrykk, og han søker inn under hennes varme ullkåpe som til en mors fang.

Ragna Nielsen og Bjørnstjerne Bjørnson brevveksler om den voldsomme kritikken Ragna opplever i forbindelse med hennes syn på sedelighetssaken og piskestraff for voldtektforbrytelser. Hun syns det har vært en fryktelig tid.

Gustav Vigeland, som er er på vei til Firenze for å studere de store mesterne der, stopper på veien i Berlin. Det er i begynnelsen av ferbuar, i utgangspunktet har han bare tenkt å bli en ukes tid for å se de store skulptursamlingene, men det skal vise seg at oppholdet kommer til å strekke seg over to måneder til sammen.

Hulda Garborg debuterer som dramatiker på Christiania Theater med teaterstykket Mødre. Hun har holdt på med dette stykket et års tid. Det handler om den høygravide Lina som har et svært vanskelig forhold til sin svigermor og opplever at det hun eier går på tvangsauksjon. Barnet hun venter har hun med en mann hun elsker, men ikke er gift med.Ektemannen hennes driver omkring i fjellene.

Det hele ender med at Lina bryter sammen i en psykoseliknende tilstand og tar livet av svigermor med arsenikk.

Ellen Key, utgir Missbrukad kvinnokraft, der hun  retter  et angrep mot visse tendenser innen kvinnesaksbevegelsen og hevder at kravet om likestilling mellom kjønnene i seg selv erensidig.

Kvinnen skal ikke  på alle områder konkurrere med mannen, mener hun. Men det må være mulig for kvinner åvelge et yrke hvor det moderlige i deres natur kommer til sin rett («samhällsmoderlighet»).

Stanislaw Przsybyzsewski, som er svært opptatt av alle former for okkultisme, er kalt til Berlin for å overta redaktørrollen i det metafysiske tidsskiftet Metaphysische Rundshau, som har tyske okkultister som lesere. Han hater å være i Berlin, men han skriver entusiastisk i brev  til venner og kolleger at han har store planer om å få tidsskriftet på bena.

Tidsskriftet har så langt vært elendig redigert, skriver han i et brev. Drømmen er likevel å kunne starte sitt eget tidsskrift, et som det polakken Prochazka redigerer.

I Kristiania kan man i dag i Aftenpostens morgennummer lese en usignert (oversatt) artikkel med tittelen «Nervøse Kvinder». Det er en kommentar til nyere trender innen forståelsen av kvinnenaturen, og dessuten en presentasjon av boken Das nervöse Weib av den tyske psykiateren Albert Woll (f. 1862). Artikkelen har en temmelig ironisk tone. Den åpner slik:

«Engang, da man endnu ikke gaves nogen sociale Problemer og lignende Behagelige Ting, kom nogle vise Mænd på den Tanke, at drøfte i et Møte hvad slags Væsen Kvinden egentlig var.

Dagny Juel og hennes polske ektemann Staislaw Przybyszewski har siden ferbruar holdt til sammen med den polske forfatteren Wincentry Lutoslawski og hans kone Zofia Casanova i den lille fiskerlandsbyen Playa de la Mera i Spania.

Pylle Gad, som er en av Amalie Skrams danske venninner, og som følger utviklingen i den norske stemmerettssaken nøye, skriver til Randi Blehr om hvordan forholdene er når norske kvinnesakskvinner skal legge opp strategien.

Stemningen står på kokepunktet, kan hun fortelle, men noen større skandale blir det ikke, selv om det stråler rent og uforfalsket hat ut fra det hun kaller partiene "Gina" (Krog) og "Ragna" (Nielsen).

Pylle morer seg over å se hvordan kvinner ikke har nådd så langt som mennene når det gjelder å skjule sin ærgjerrighet.

Auguste Rodins atelier i Paris har i enkeltes øyne begynte å minne mer om en bordell enn om en skulptørs arbeidsplass. Å betale en kvinnelig modell er dyrt, og mange ubemidlede kunstnere må ta til takke med sine egne koner som modeller. Men Rodin er blitt en rik og anerkjent kunstner nå, og han har råd til å betale kvinner til å komme å stå modell for ham til alle døgnets tider, uavhengig av om han har bruk for dem eller ei.

Gustav Vigelands skilsmisse fra Laura Mathilde Andersen trer i kraft, og forholdet hans til Inga Syvertsen, som nå er 23 år gammel, fortsetter som før, slik det har vært de siste seks årene. På sine gamle dager kommer Inga til å fortelle at Vigeland hadde bedt henne gifte seg med ham, men at hun hadde avslått fordi hun fryktet at samlivet ikke ville vare, og kunne ende i et lignende uhyggelig brudd som tidligere med Laura. «Så voksen du er», sa Vigeland  til henne den gangen, i følge hva Inga selv senere kommer til å fortelle.

Gustav Vigeland konfererer med advokat Johan Næser i Kristiania. Vigeland vil ha kastet ut Inga Syvertsen, som han har levd sammen med siden 1900, og som har vært hans elskerinne, samboer, modell assistent på atelieret og husholderske gjennom sytten år. Utkastelse blir begjært av byforgden. Gustav har vært forelsket i Ingrid Viberg siden i høst.