-
I dag blir Anne Pedersdatter Beyer ført opp til Galgebakken på Nordnes i Bergen og brent som heks. Hun er anklaget for å ha tatt livet av seks mennesker, deriblant et barn, skadet husdyr og avlinger, ødelagt et pæretre så det ikke bar frukt. Det blir også hevdet at hun har brukte tjenestejenten sin til å ri på til sabbat, og vært med på djevelske sammensvergelser med det mål å ødelegge Bergen med brann og oversvømmelse.Anne skal siden komme til å bli kjent som den mest kjente av de mange kvinner som blir dømt og henrettet som hekser i Norge.
-
Denne våren føres det sak mot karen Eddisdatter, som kalles Finn-Kari, noe som tyder på at hun er av samisk herkomst, under tingsamlingen ved Omgang ved inngangen til Tanafjorden. I utgangspunktet gjelder saken løsaktighet, men i løpet av prosessen kommer det fram påstander om svart magi, altså at Kari har påført naboer og uvenner skade ved trolldom. Blant vitnene i saken er faren til barnet hennes. Han forteller retten at han ikke tør forlate henne på grunn av trolldomskreftene hennes.
-
Det begynner å komme et visst marked for distribusjon av bøker i Norge. I byene er det etter hvert kommet faste bokhandlere, men mesteparten av boksalget foregår via omreisende bokførere, eller gjennom utsendinger fra danske bokhandlere. Etter hvert er konkurrane blitt mellom disse blir skarpere.
I år blir bokhandlernes privilegier opphevet. Heretter får de omreisende bokførerne anledning til å også å selge bøker i byene, og det betyr at det lesende publikum får et større tilbud av bøker.
-
Camilla Wergeland kommer hjem til familien på presetgården på Eidsvold etter to års opphold på Herrnhuterskolen i Christiansfeld i Danmark. Det har på mange måter vært vanskelige år for henne, men de har gitt henne en utdannelse som få unge kvinner i hennes krets har. Hun er blitt språkmektig og har fått utviklet sine kunstneriske talenter.
-
Camilla Wergeland er denne sommeren på besøk hos sin søster Augusta og hennes familie på Suldal prestegård på Vestlandet sammen med foreldrene. På veien stopper de i Christiania, og der møter de Welhaven.
Camillas mor Alette syns han er blitt blek og mager. Det er ikke Camilla enig i, men også hun ser at han er forandret. Hun tror årsaken er at han nylig har vært syk. På turen til Stavanger stopper de i Christiansand i halvannet døgn. Det er eneste gang Alette kommer tilbake til sin elskede hjemby i løpet av hele sitt ekteskap. Hun har ikke vært her siden 1817.
-
Johan Sebastian Welhaven og Camilla Wergeland treffer hverandre i et selskap. Welhaven kommenterer et smykke Camilla bærer om halsen; et tungt kors av jern. Han syns det er for stort, og altfor for massivt, og kommenterer, mens andre hører på, at han ikke kan forstå hvordan hun kan gå med noe slikt. Voksperler derimot, det kan han like, slår han fast. Han vet ikke noe vakrere enn når slike perler smelter sammen med en blendende damehals.
-
Camilla Wergeland har et nervøst sammenbrudd; hun er ute av seg på grunn av kjærlighetslengselen etter Welhaven og de stygge ryktene hun har hørt om ham. Hun reiser som vanlig sammen med foreldrene inn til Christiania for det årlige markedet. I dagene før avreisen har hun følte seg distré og drømmende, hun har hverken spist eller sovet.
I byen er hun på besøk hos familien Herre, og her forteller familiens datter Marie henne det fryktelige ryktet om Welhaven, som tydeligvis ikke er så ren som Camilla har trodd; Marie kan fortelle en rekke detaljer om dette.
-
Camilla Wergeland skriver til sin bror Oscar, som for øyeblikket befinner seg i losji hos fru Engvoldsen ved bryggesporen i Bergen, om hvor forferdelig julen hjemme på prestegården på Eidsvold har vært. Men nå er hun heldigvis kommet til Christiania, og det betyr ball og selskapeligheter hver eneste kveld.
-
Camilla Wergeland bryter ut av isolasjonen på Eidsvold og reiser sammen med sin kjære venninne og fortrolige Emilie Diriks til Christiania for å gå på fredagsball på Lyceet. Hun holder ikke ut å ikke vite om de stygge ryktene hun har hørt om Welhaven er sanne.
-
Johan Sebastian Welhaven reiser til Paris. Kvelden før han drar, tar han farvel med Camilla Wergeland. Hun har lenge ønsket seg en fornuftig samtale med ham. Det er igjen Bernhard Herre som er budbringer mellom de to. Camilla har vært på besøk hos Herres familie, og han følger henne hjem. Han kan fortelle at Welhaven føler seg svært ulykkelig i forholdet til henne. Det viser seg at Welhaven venter, og mens Bernhard henter ham, sitter Camilla på en frossen jordhaug med albuene på knærne og hånden under haken. Pusten er kort og huggende, og øynene er fuktige, uten at det kommer tårer.
-
Johan Sebastian Welhaven oppfordrer denne høsten sin forlovede Ida Kjerulf til å bli kjent med Camilla Wergeland, som er i byen. Det plager ham at Camilla lurer på dem når han og Ida en sjelden gang møtes på ball. Dessuten ser også alle andre i omgangskretsen ut til å holde øye med ham og Camilla, fordi det gamle ryktet om deres forhold har våknet til liv igjen.
Derfor vil han forsøke å snakke med Camilla, som han mener fortsatt er forelsket i ham. Han ber Ida om å få lov til å fortelle Camilla om at de har forlovet seg.
-
Henrik Wergelands forlovede Amalie er på besøk hos hans søster Camilla og familien på Eidsvold. Hun blir godt mottatt, men Camilla er fortørnet over Amalies naive spørsmål om klær og ballmoter og personer og steder, og irriterer seg kraftig over at hun hele tiden synger på operamelodier.
-
Ida Kjerulf skriver et brev til sin elskee Johan Sebastian Welhaven. Dette er det eneste av hennes brev til ham som kommer til å bli bevart, i motsetning til hans tyve bevarte brev til henne. Og det er bare den siste delen av brevet som ettertiden kommer til å få lese. Det handler om det kompliserte forholdet Ida har til sin mor, som vil nekte henne å treffe Welhaven.
I brevfragmentet fra Ida står det:
-
Johan Sebastian Welhaven skriver et langt brev til sin Ida der han forklarer for henne hvordan han føler seg, og hvor vanskelig det er for ham å være blant mennesker, som han føler ikke forstår ham. Alt han vil, er å være hos henne. Han skriver:
-
Camilla Collett, som nå er blitt 29 år gammel, er nygift go bor i Christiania, ikke så langt unna sin bror Henrik. Men hun er ikke ofte på besøk hos ham i Grotten. Hun og ektemannen Jonas omgås heller de mer toneangivende personene i byen. Jonas og Henrik har helt forskjellig innstilling til hvordan forholdet mellom det norske og det danske skal være i norsk kulturliv.
-
Camilla Colletts Amtmandens døttre, første del utkommer. Andre del kommer til å bli utgitt om en måneds tid. Collett startet på arbeidet med romanen i løpet av ekteskapet med Peter Jonas Collett, men hun var ikke kommet særlig langt før han døde.
-
Den andre delen av Camilla Collets roman utkommer. Romanens første del har fått gjennomgående positiv mottakelse, men den inneholder ikke noen vesentlig samfunnskritikk. Tvert imot; det er først i denne andre delen som nå sendes ut på det norsk-danske bokmarkedet, at Collett viser at slik som samfunnet nå er innrettet, hindres den kvinnelige kjærligheten i å «finde sin Gjenstand». Og dette gjør at romanen blir oppfattet som provoserende.
-
Camilla Collett utgir anonymt I de lange Nætter. Her vender hun på ny oppmerksomheten mot sine egne erfaringer: Hva betyr hennes egen bakgrunn og hennes egne kjærlighetserfaringer for forfatterskapet? Og hva betyr det for en kvinne å være forfatter?
Hun skriver ned mange intense barndomsminner fra oppveksten på prestegården på Eidsvold, og har mange betraktninger om sin egen familie, ikke minst broren Henrik Wergeland.
-
Georg Brandes er dette året svært opptatt av kvinnesak. Han samarbeider med Carsten Hauchs hustru Fredrikke Hauch og oversetter John Stuart Mills On the Subjection of Women (Kvindernes Underkuelse), den utkommer på dansk samme år som den engelske utgaven.
-
I København blir Dansk Kvindesamfund etablert. Initiativtaker er politikeren Fredrik Bajer. Han er en ivrig talsmann for “Damernes Emancipation”, som kvindebevegelsen blir kalt. Hans kone Mathilde er aktiv i den internasjonale kvinneorganisasjonen “Comité locale de l’association internationale des femmes”, som har sin opprinnelse i Sveits, og nå i starten er foreningen en skandinavisk komité under denne, og heter “Comité local du Nord Scandinave”. Men behovet for en dansk forening uten internasjonal tilknytning er stort, så allerede den 15.
-
Henrik Ibsen skriver i et brev til Georg Brandes fra Dresden. Han har lest Stuart Mills skrift som Brandes har sendt ham, men han er skeptisk: han kan ikke se at det kan ligge noe fremskritt eller noen frem tid i Stuart Mills tenkning.
-
Kitty Kielland oppholder seg på Jæren for å male. Bildene hennes er holdt i en naturalistisk stil, men en lys koloritt. De er ofte laget som små utsnitt av naturen, med en detaljert forgrunn og store linjer i landskapet. Hun er preget av Gudes realisme i landskapsframstillingen, mer enn den stemningsstilen som er populær i München.
Det er nytt i Norge at en kvinne maler landskapsbilder og ikke holder seg strengt til de "passende" motivene for en kvinne: portretter, interiører, blomsterbilder.
-
Erik Skram sitter på en italiensk trattoria og snakker med de danske malerne Vilhelm Rosenstand og Kristian Zahrtmann. Begge er historiemalere og ungkarer, litt eldre enn Erik. De diskuterer nakenhet og bruk av nakenmodeller.
-
Camilla Collett utgir essaysamlingen Fra de stummes leir, som inkluderer det lange essayet "Kvinden i litteraturen". Her bruker Collett for første gang benytter termen feminisme.
Hun utvikler en alternativ litteraturkritikk og en alternativ litteraturhistorie som svar på Georg Brandes banebrytende Hovedstrømninger i det 19. Aarhundredes Litteratur (1872 - 1875).
Camilla har et ambivalent forhold til Brandes.
-
Alexander Kielland har fått brev fra søsteren Kitty, som bor i München, om at hun skal flytte til Paris, og at hun har fått invitasjon om stille ut to bilder på Salongen til våren. Dette gleder ham stort.
Hennes gode venninne Harriet Backer bor allerede i Paris. Det gleder ham også, men han må fortelle henne at hun ikke kommer til å treffe ham i den franske hovedstaden; han er på vei hjem til jul. Det går dårlig nemlig med økonomien, han har ikke råd til å bo der lenger.
Om møtet med Camilla Collett i Paris forteller han:
-
Camilla Collett utgir essaysamlingen Mod Strømmen. Her gjør hun det klart at hun er talskvinne for kvinnesaken. Hun har utviklet en høyst personlig stil; i boken klager og jamrer hun seg, er polemisk og ironisk, vittig og vemodig-munter, ofte selvmotsigende, av og til nostalgisk, men også frisk og frimodig.
-
Camilla Collett bor i Kristiania, der hun arbeider på en ny utgave av sin roman Amtmandens Døttre, som første gang kom ut i 1854/55. Romanens virkningshistorie kommer etter hvert i sto4 grad til å bli knyttet til denne tredje utgaven, fordi senere utgaver kommer til å være basert på tekstgrunnlaget herfra.
-
Leis Schjelderup, som antakelig en gang dette året maler et portrett av Amalie, bor det meste av tiden i Paris. Hun besøker en utstilling som viser kvinnelige kunstneres verker; Exposition des oeuvres des Artistes femmes.Slike kvinneutstillinger er nokså nytt i Paris.
-
I Kristiania er usedeligheten en gjenganger i samfunnsdebatten. For tiden fins det omkring 1000 prostituerte her, og ikke mer enn ca 35 000 menn i alderen 16-60 år. Siden 1840-tallet har prostitusjon begynt å bli et helseproblem, siden bordellene er en smittekilde for kjønnssykdommer.
-
Marie Colban, som er jevnaldrende med Camilla Collett og kommer fra det samme embetsmannsmiljøet, er en forfatter som bor i Paris som enke og forsørger seg ved å skrive politiske og litterære artikler for norske aviser. Bøkene hennes utkommer på Gyldendal i København. Dette året utgir hun sin siste roman, Thyra. Den er full av patos og blomstrende romantikk, og hander om en sterk og selvstendig kvinne som forelsker seg, men ender med å gi avkall på kjærligheten.
-
I løpet av den siste generasjonen har enkelte ugifte kvinner fra middelklassen begynt å bryte med det gamle kjønnsrollemønsteret og ta seg “pent” arbeid utenfor hjemmet. Det har også kommet lovendringer som har fjernet en del barrierer, og det har åpnet seg nye yrkesmuligheter gjennom tekniske nyvinninger: Telegrafen, telefonen, skrivemaskinen og et voksende forretningsliv skaper behov for billig og dannet arbeidskraft, og det anses ofte som en fordel å ansette kvinner, da de ser ut til å være fornøyd med lavere lønn enn menn.
-
Edvard Brandes skriver et flørtende brev til sin fortrolige venninne Ingeborg Thaulow, som har forsøkt å invitere ham på besøk til Kragerø, hvor hun tilbringer vinteren sammen med Frits og barna. Ingeborg er nær venninne med Amalie Müller.
Han skriver:
«Kjære Frue!
-
Friedrich Nietzche, som har mottatt Paul Reés begeistrede brev om Lou Salomé, skriver friskt og opplagt tilbake at denne kvinnen kan han gjerne tenke seg å bli kjent med. Han ber sin venn hilse russerinnen fra ham og si at han har stor tro på sjeler som henne, ja, han går nesten på rov etter dem, hevder han.
For å gjøre det klart at han ikke går med planer om å gifte seg, understreker han imidlertid at han de neste ti årene vil komme til å være svært opptatt med sitt arbeid, så han har i høyden tid til en toårig ekteskap, skriver han muntert.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Amalie Müller. Han syns hun er herlig og vakker og god. Og han gir henne råd i forhold til Arne Garborg, som hun har skrevet til ham om. Han syns hun skal tilby seg fra sitt rene hjerte å bli Garborgs venn.
Bjørnson setter stor pris på brevene hennes. Hun skriver ikke bare pludreri og småsnakk, forklarer han.
-
Edvard Brandes skuespill Et besøg utkommer i København. Det uttrykker forargelse over at menne gjerne må ha seksuelle erfaringer før ekteskapet, mens kvinner må holde seg i skinnet.
-
Nyt Tidsskrift trykker en stor presentasjonsartikkel om Zola skrevet av Gerhard Gran. Man kan dermed få inntrykk av tidsskriftets redaksjon stiller seg på naturalismens side. Og naturalisme blir ofte identifisert med pessimisme. Etter hvert skal imidlertid stadig flere kvinnelige kritikerekomme til å ta avstand fra naturalismen, både i avis- og tidsskriftanmeldelser.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver på det sosialrealistiske stykket En hanske. Stykket handler om den tredveårige kvinnen Svava, som nettopp er blitt forlovet når stykket begynner. Ganske snart finner hun imidlertid ut av hennes forlovede i mange år har hatt et erotisk forhold til en gift kvinne. Svava kyler den ene av hanskene sine i ansiktet på ham i protest og raseri. Hun finner etter hvert ut at også hennes egen far er en gedgigen horebukk.
-
Alexander Kielland skriver et forsinket gratulasjonsbrev til Camilla Collett, og minner henne på deres møte i Paris i 1878.
Han forteller henne hvor dypt han beundrer henne, og at han alltid spør seg selv når han har skrevet noe som har med kvinnens rolle å gjøre: Hva ville Camilla Collett sagt til dette? undrer han.
-
Erik Skram er fortvilet og forarget over ryktene som har oppstått etter at Edvard Brandes har skrevet et teaterstykke der det forekommer en kvinneforfører som folk mener han selv er modellen for. Ryktet har nådd Eriks elskede Amalie Müller i Kristiania, som har lagt seg syk ved tanken. Nå har Erik bedt Edvard Brandes til å erklære skriftlig at det slett ikke er Erik som er modellen til mannen i stykket. Det eneste han vil, er å gifte seg med Amalie. Holger Drachmann, derimot, har opplevd å blir hengt ut som æresløs kandalisert kvinneforfører, kan Erik fortelle.
-
Amalie Müller er dypt ulykkelig på grunn av knutene på tråden i forholdet til Erik Skram. Hun skriver et langt brev til ham der hun forklarer hvordan hun er blitt som hun er blitt i det som har med kjærlighet å gjøre. Hun er oppbrakt på grunn av ryktene om at det er Erik som er modellen for kvinneforføreren Repholt i Edvard Brandes' nye stykke.
Erik har bedt Edvard Brandes om å gi en erklæring om at så ikke er tilfelle, og har sendt Amalie hans svar.
-
Erik Skram skriver til sin Amalie og forsikrer henne om at hun aldri må tvile på hans kjærlighet til henne, og at han nok forstår litt av hvordan det kan ha seg at hun har reagert så sterkt på at han ar fortalt henne at han også har hatt andre kvinner som han har vært glad i før han traff henne.
-
Erik Skram skriver til Amalie Müller om menn; han forklarer henne det han vet om menns seksuelle behov, og om deres kjærlighet. Han føler seg tung og motløs for tiden.
-
Amalie Müller har vært i selskap hos familien Vibe, i etasjen under leiligheten der hun og broren Vilhelm bor i sammen med hennes to sønner Ludvig og Jakob og hans sønn Jakob. I Vibefamilien fins to unge døtre; den ene, Ingse, Isabella, skal bli Munchs gode venninne, den andre, Lolly (Isabella) skal komme til å gifte seg med Amalie og Vilhelms yngre bror Ludvig. Men det er ennå mange år til.
-
Amalie Müller skriver til Erik Skram om hvordan alle menn går og sikler etter henne for tiden. Nå er det John Paulsen som er så motbydelig forelsket, han har gjort seg til venns med broren hennes for å få bedre innpass, kan hun fortelle. Hun hater det. I forbindelse med det store kunstnerkarnevalet som hun er engasjert i har den unge Paulsen vært helt gal av sjalusi fordi hun danset to danser med en annen og ingen med ham. Hun ville bare slipppe ham, skriver hun.
-
Erik Skram skriver fra København til Amalie Müller i Kristiania om hvordan han har sovet på sofaen med kinnet mot puten hun har brodert til ham. Puten har hennes duft. Han har drømt en drøm på den, han skriver drømmen ned og sender den til henne. Den får ham til å tenke på det han oppfatter som hennes trusler om «å gifte seg bekvemt».
-
Amalie Müller skriver til Erik Skram om hvordan en av kvinnene som er med på tablåene i regi av kunstforeningen har forelsket seg i henne, og hvordan hun kom og kysset henne på skulderen og armrene når Amalie stelte håret for tablauet. Det var motbydelig, skriver hun. Kvinnen er gift og har tre barn, og mener Amalie er praktfull.
-
I Paris fylles forsiden av avisen Le Figaro av et angrep på legen Jean-Martin Charcot ved Salpêtrière- sykehuset, som er blitt så berømt for de offentlige, teater-liknende fremvisningene av hysteriske kvinnelige pasienter.
-
Friedrich Nietzsche skriver et hånlig og rått angrep på Lou Salomé. Det er nå åtte måneder siden bruddet mellom dem. Han skriver et langt brev til hennes bror som avsluttes med at han kaller Lou en gold, skitten og illeluktende ape med falske bryster.
-
I Kristiania blir en hemmelig klubb stiftet av seks unge kvinner. Den får navnet Skuld, og skal komme til å få stor betydning for kvinnesaksarbeidet i Norge. De seks kvinnene er Marie Holst, Anna Bugge, Laura Rømcke, Minda Ramm, Betzy Børresen og Cecilie Thoresen. Foreningen deres har som formål å kjempe for at kvinner skal få rett til å utdanne seg, delta i offentlige debatter og stemme ved valg. De vil støtte hverandre, møtes ukentlig og diskutere temaer som er oppe i tiden, og bidra til hverandres selvutvikling, slik at de kan delta i diskusjoner.
-
Georg Brandes bok Det moderne Gennembruds Mænd utkommer i Danmark rett før jul. Det har vært meningen at det skal komme et bind nummer to, men det skal det aldri bli noe av.
De som misliker Brandes, syns at boken er et reklamestunt fra en velskrivende egosentriker. Men hans voksende skare av tilhengere beundrer biografiene som en glimrende fortsettelse av hans bok Danske Digtere fra 1877.
-
Erik Skram har fått brev fra Arne Garborg. De to har en korrespondanse gående om menn og menns seksualitet - og forskjellen på danske og norske menn på dette punktet. Erik er opprømt over denne dialogen. Han tror norske menn er villere enn danske på dette punktet. Han videresender Garborgs brev til sin elskede Amalie Müller i Kristiania, så hun også skal få se. Han skriver:
-
Erik er litt sentimental i kveld, når han skriver til Amalie Müller i Kristiania. Han forestiller seg hvordan det kan bli når de to er ektefolk. Det er ikke fritt for at han har intime fantasier om hvordan det kommer til å være, innrømmer han.
Han skriver:
-
Amalie skriver et nytt brev til Erik i København hvor hun utdyper sitt jødehat. Hun skriver også om hvordan julen har forløpt, og om sin kjærlighet til ham. Hun skriver blant annet: "Mit jødehad er netop reaktionens, en fornuftig reaktions resultat hos mig. Jeg har gjennemløbet banen fra had, gjennem begeistring godhed, tilbage til had, der er så meget dybere og uudryddeligere, fordi det har den forudgangne udvikling at bygge på. Uf, hvorfor kan du dog ikke være rigtig determineret voldsom i nogen fornemmelse! – jeg har lyst til at ruske i dig, banke dig til du blir rasende.
-
Erik Skram skriver til Amalie Müller:
"Jeg vil ikke være din Prins i mine Breves Guldkareth, jeg vil være din elskede Husbond i min Natdragts og Morgenfrakkes allerdummeste Udseende. Jeg ved, at hvor sød Du end kan blive i dine Breve, så er Du elskeligere i Bukseben og Særk (...) Du skal komme ned til mig Amalie, snart snart, overbærende i dit Sind, med Tro på, at det er i Vadmel og hårde Lædersko din Kærlighed skal vandre, og ikke først om tre Måneder, hvor din Længsel har syt Dansesko til dine Fødder og vævet Silkeskrud om dine Skuldre og Lænder.»
-
Erik Skram har hørt siste nytt om Bjørn Bjørnson, Karoline og Bjørnstjernes sønn, som har vært så ulykkelig og inderlig forelsket i Amalie Müller etter at han traff hennes på festen hjemme på Aulestad i fjor sommer - der det jo var Erik som gikk av med seieren som Amalies beiler.
Nå ser det ut til at Bjørn er kommer over kjærlighetssorgen - han har i hvert fall etter sigende forlovet seg. Og det ser ut til at også han har lyst til å bli forfatter.
-
August Strindberg blir satt under tiltale for novellesamlingen Giftas: tolf äktenskapshistorier (Giftas I). Boka består av noveller som handler om forsørgelsesekteskap, seksuelle frustrasjoner og det han fremstiller som de ødeleggende konsekvensene av seksuell avholdenhet.
Boka vekker forargelse og blir inndratt av myndighetene, men avgjørelsen kommer så sent at store deler av første opplag allerede er blitt solgt, og sensasjonen og debatten er et faktum.
-
Denne oktoberkvelden klokken ni inviterer Det Norske Studentersamfund i Kristiania til debatt om "Kvindens Stilling i Samfundet". Som representanter for det nye fenomenet kvinnelige studenter blir foreningen Skuld høytidelig invitert. Dette er første gang kvinner til til stede i Studentersamfundet.
Fra Universitetet stiller professorene Marcus Jacob Conrad og Fredinand Lochmann. De går begge sterkt imot at kvinner skal få utdannelse. Stillsittende akademiske studier vil skade kvinnens nerver og hjerne og de risikerer å miste sin kvinnelighet, hevder de fra talerstolen.
-
Bjørnstjerne Bjørnson strever med en ny versjon av stykket En hanske. Han vil skrive det om, slik at utgangen på andre akt blir utgangen på stykket.
-
Victoria Benedictsson, som nå er 35 år gammel, utgir romanen Pengar. Den skildrer en kvinne som bryter ut av et ekteskap som er bygd på økonomi og ikke kjærlighet. Med denne romanen plasserer hun seg sentralt i 1880-årenes debatt.
Hun blir nå regnet til forfattergruppen «Det unga Sverige», men hun blir hun aldri noen virkelig og helhjertet åttitallsradikaler.
-
Ragna Nielsen kjøper Nordahl Brunsgate 22 i Kristiania for å starte skole der: Fru Ragna Nielsens skole. Det var her Amalie Skram bodde med broren Wilhelm og guttene deres i tiden før hun giftet seg med danske Erik Skram og flyttet til København.
Ragna er nå 44 år gammel nå, og hennes ideer om skolegang går ut på at gutter og jenter skal ha samme fagkrets, og samme undervisning. Skolen skal virke for likestilling mellom kjønnene, for veien til likestilling går gjennom forståelse og respekt mellom kjønnene, mener hun.
-
Camilla Collett kommer uventet på besøk til Amalie og Erik Skram i København. Hun blir hos dem og drikker te om kvelden, og Erik følger henne helt hjem med sporvognen etterpå.
Det er helt nødvendig; Camilla har elendig stedsans. Hun er svært begeistret for Erik.
Amalie forteller om besøket i et brev til Vilhelmine Ullmann i Kristiania. Hun er litt redd for fru Collett, men også fascinert av denne egerådige og skarpe gamle damen.
-
Camilla Colletts essaysamling Mod Strømmen. Ny Række anmeldes av signaturen C. M. (Carl Adolph Michelsen i den danske Dags-Avisen nr. 2332 i København. Michelsen skriver i sin anmeldelse bl.a.: «Ikke blot saadanne Bornertheder, som naar det medicinske Fakultet i Kristiania erklærer Kvinder for uskikkede til Lægekald, fylder hendes Sjæl med retfærdig Harme, men enhver Spydighed af en Schopenhauer, en Bischer, ikke at tale om en Alex. Dumas´ Brutalitet, bringer hende til at skumme af Harme
-
Amalie Skrams roman Constance Ring, som foregår i Homannsbyen i Kristiania, kommer ut hos Huseby i Kristiania, etter at boken er blitt refusert av Hegel i dansk Gyldendal, som syns det er for dristig.
Huseby åpnet sin bokhandel i Kristiania i 1883, og har en radikal livsholdning. Han utgir boken i kommisjon. Det betyr at han ikke betaler for trykkingen, men står for salget mit en viss prosent av inntektene. Resten av pengene skal Amalie få etter hvert som boken blir solgt.
-
Amalie Skram tilbringer et par sommeruker i Hornbæk sammen med sønnen Jakob. Hun forsøker å skrive et skuespill. Og hun skriver et langt og fortrolig brev til sin venn Arne Garborg, som har bedt henne om råd og hjelp til å forstå den kvinnelige seksualiteten. De to har et kollegialt samarbeid om disse spørsmålene som betyr mye for dem begge. Det er noe her som de begge forsøker å finne ut av.
Amalie skriver:
-
Edvard Munch er tilbake i Kristiania fra Parisoppholdet. Byen er varm og tom, han driver langs gatene og treffer til slutt to brunstekte malervenner, Wentzel og Lerum, og slår seg sammen med dem.
Etter noen dager reiser han til familien, som ferierer i Grønlien ved Horten hos proprietær Deberitz. Han besøker også Åsgårdstrand.
-
Amalie Skram har søkt råd hos Georg Brandes angående sin roman Constance Ring, som forleggeren Hegel ikke vil utgi. Brandes har uttalt seg rosende om boken; det eneste han ikke liker ved romanen, er dens smiger til Bjørnson. Hun skriver til sin venn Arne Garborg. I brevet forteller hun om sitt syn på kvinner og seksualitet:
-
Sophus Schandorph, som er Amalie Skrams gode venn, skriver en langt på vei anerkjennende anmeldelse av hennes roman Constance Ring i det danske tidskskriftet Tilskueren. Her understreker han at romanen slett ikke er umoralsk, slik det har vært hevdet. Tvert i mot er den i overkant tung på labben i sitt moralsyn, syns han. Han roser mange av persontegningene, men mener at dialogene er altfor lange, og at det er svært usannsynlig at en kvinne som Constance ville ha begått selvmord. Konklusjonen på anmeldelsen er at romanen er et lovende debutarbeid.
-
Hans Jægers Fra Kristiania-Bohêmen utgis. Boken blir øyeblikkelig beslaglagt, og Jæger blir dømt til 60 dagers fengsel og en større pengebot.
Selv om den juridiske begrunnelsen for dommen er de pornografiske" avsnittene i romanen, er bokens samfunnskritiske tendens og åpent avvisende holdning innlysende en viktig grunn.
Romanen er en nøkkelroman som gir en naturalistisk skildring av to menn, Herman Eek (forfatteren selv) og hans venn kadett Jarmann, og deres seksualliv.
-
Kitty Kielland arbeider denne sommeren sammen med sine malervenner på Fleksum. Men det blir også tid til å turer til Kristiania. Hvor hun enn kommer, passer hun på å snakke pent om sin kjære venn Arne Garborg. Hun får også turer på byen sammen med ham. De spaserer sammen på Karl Johan, går alene sammen og drikker øl, og har muntre diskusjoner over et bord på Grand Café. Hun håper det kan være til nytte for ham at i det minste hun, som fremdeles av de fleste betraktes som et ærbart menneske, omgås ham.
-
Arne Garborg utgir romanen Mandfolk. Det er hans mest naturalistiske bok. Her skildrer han hvordan det erotiske, det politiske og det religiøse livet leves i hovedstaden.
Romanen åpner på en fest i Kristiania Arbeidersamfund. Her er fulle studenter hvor man snur seg, og leseren får følge tankene og følelsene til en av dem. I løpet av romanen går han i hundene. Den unge studenten er forelsket i en ung og vakker kvinne, men han har liten tro på seg selv. Han bor på hybel hos Daniel Braut fra romanen Bondestudentar.
-
Ola Hanson slår seg ned i Skåne, der han blir kjent med forfatteren Stella Kleve, som er psudonym for Mathilda Malling. Hun har nettopp, med hjelp av den danske forfatteren Herman Bang, utgitt en roman, Berta Funcke, som beskriver en ung kvinnes erotiske lengsler. Romanen er blitt svært kontroversiell. Kritkerne syns den er ekkel.
-
I Skandinavia herjer sedelighetsdebatten dette året. En av foranledningene er novellen Pyrrhussegrar av Stella Kleve, som om vinteren blir trykket i det svenske kvinnetidskriftet Framåt.
Novellen skaper voldsom brudulje: forargede innlegg, leseboykott og interne oppgjør både i den svenske og den danske kvinnebevegelsen. Forfatteren følger den britiske legen Drysdales oppskrift og beskriver det tilbakeholde kvinnelige begjær som en direkte årsak til at en ung kvinne få tuberkulose.
-
I København spaserer det bedre borgerskapet hver dag mellom klokken tre og fire på ettermiddagen på Strøget for å se og bli sett.
En av dem som må spasere her hyppig for å vise seg frem er Amalie Skram og Georg Brandes venninne Bertha Knudtzon fra det fine gamle handelshuset i Amaliegade 14. Det verserer nemlig rykter om at hun er blitt sendt på et diskrete opphold i Syden for å føde og bortadoptere en horunge som har den skandaliserte Georg Brandes som far.
-
I København florerer kjønnssykdommer som gonoré og syfilis som aldri før. Det meldes inn 5-6 000 tilfeller av gonoré og 2000 tilfeller av syfilis årlig.
Myndighetene har tatt kontroll over sextrafikken gjennom bordeller som er statskontrollert og har regelmessige legetilsyn, for problemet er betydelig; syfilis forårsaker like mange dødsfall som den fryktede lungetuberkulosen, som fremdeles er dødsårsak for litt over en tidel av alle dansker som dør. Men på Vesterbro kan menn og kvinner møtes fritt, også for at mennene skal få kjøpt sextjenester.
-
Hulda Bergersen er en ung kvinne i Kristiania som jobber som butikkjomfru, tilhører et radikalt og frisinnet miljø og er engasjert i målsaken. Nå sitter hun i lokalene til anarkistavisa Fedraheimen i Møllergata og leser et brev fra Paris, fra forfatteren Arne Gaborg, som hun så vidt har truffet om høsten.
-
Amalie Skram skriver brev til sin venninne i Kristiania Vilhelmine Ullmann, som hun nettopp har fått brev fra. Nå har Vilhelmine lest Amalies roman Constance Ring, og gitt sin reaksjon. Amalie setter stor pris på vennskapet med Vilhelmine, som er mye eldre enn henne. Vilhelmine er mor til Ragna Nielsen og Viggo Ullmann, og har tjent som mentor og morsskikkelse for Amalie i årene i Kristiania.
-
Edvard Grieg går fjelltur i Jotunheimen med danske Holger Drachmann. Med Uranostiden ruvende majestetisk i bakgrunnen blir de rodd langs Tyins bredd til Tvindehaugen. I gjesteboka noterer de to vennene lystig "Eventyrets Land" i rubrikkene for forrige og neste oppholdssted.
-
Kitty Kielland skriver til Asta Lie om hvordan hun har vært til stede på et møte på Sagathun folkehøyskole på Hamar og hørt Viggo Ullmanns rolige og overbevisende stemme snakke om kvinnesaken.
De har sittet rundt peisen på foklehøyskolen, den er drevet i gundtvigansk kristen ånd, men ikledt norsk nasjonal drakt. Den kombinerer troen med åpenhet og søken etter å orientere seg i den nye tiden. Viggo Ullmann er Vilhelmine Ullmanns sønn, Ragna Nielsens bror, og Venstre-mann på Stortinget.
-
Victoria Benedictsson skriver til den svenske forfatteren Karl af Geijerstam, som senere skal bli gift med hennes stedatter Matti, og som er broren til Erik Skrams venn Gustaf af Geijerstam, at han kan snakke til henne om hva som helst.
Både det som han hadde sagt til en mor, og det han ville sagt til en mannlig venn kan han fortelle henne, understreker hun. Hun er som en forening av begge deler, foriskrer hun ham.
-
Edvard Brandes skriver til sin bror Georg Brandes at han finner en av Amalie Skrams venninner, frk. Christensen, så lite tiltrekkende at han kunne ligge i badekar med henne uten å bli tiltrukket. Amalies reaksjon er at hun hater Edvard Brandes, og vil gjerne skade ham.
-
Victoria Benedictsson er på en av Georg Brandes forelesninger og hører ham snakke om kvinnen og mannen. Mann er kraft, vilje, hensynsløshet, mener han. Kvinnen er evnen til å elske helt og uten konvensjonelle hensyn, varmt, fullt og livskraftig.
Å være modig, oppofrende, sterk, gi alt gjennom kjærligheten, uten sjalusi, uten baktanke, rett og slett fordi det er hennes natur å elske. Slik er hans syn på kvinnen. Victoria tenker også selv mye på hva som karakteriserer forholdet mellom kvinner og menn.
-
Victoria Benedictsson snakker med Georg Brandes om hans jødiske bakgrunn. Han forteller om hvordan han alltid er blitt motarbeidet fordi han er jøde. I virkeligheten utfører jøder nesten aldri forbrytelser, påpeker han. Det fins aldri prostituerte blant jødiske kvinner
-
Ragna Nielsen skriver om Christian Krohgs skandaliserte romaen Albertine i Dagbladet. Hun er anerkjennende til Krohgs prosjekt om å avdekke urett gjort mot kvinner, og de samfunnsmessige forholdene som ligger til grunn for prostitusjonen.
Dette synet på prostitusjonen og dens årsaker er noe kvinnebevegelsen kan støtte, etter hennes syn, i motsetning til bøkene til Hans Jæger og Arne Garborg, som berører samme tema. Dette er oppbyggelig. Det er Jægers og Garborg bøker ikke, slår hun fast.
-
Georg Brandes skriver en anmeldelse av Strindbergs Giftas II iavisen Politiken, der han omtaler Camilla Collett i lite smigrende ordelag.
Camilla Colletts svar, «En Protest», skal komme til å bli trykt i danske aviser og tidsskrift om et par års tid.
-
Ragna Nielsen skriver til sin venn Jonas Lie i Paris om en forferdelig sak i Kristiania, der fire menn har overfalt og forgrepet seg på et «stakkars sykt fruentimmer».
Hun syns det er så opprørende at det nesten ikke lar seg fortelle. Hun vil aksjonere mot menn som bruker vold mot kvinner, skriver hun. Hun vil offentliggjøre navnene på overfallsmennene. Men dette får hun ikke aksept for i kvinnesaksforeningen.
-
Denne våren arrangeres det et møte i Dansk Kvindesamfund der sedelighetsdebatten er tema. Elisabeth Grundtvig, Grundtvigs barnebarn, gjør seg til talskvinne for "Nutidens sædelige Lighedskrav".
Hun legger det frem slik:
Kvinnene kan bli som mennene-- eller mennene kan bli som kvinnene. Det siste innebærer at mennene, slik kvinner alltid har gjort det, skal holde seg borte fra sex frem til ekteskapet. Den første varianten går ut på at kvinnene skal ha samme rett som mennene til å praktisere "fri kjærlighet" -- med eller uten ekteskapets velsignelse.
-
Victoria Benedictsson har reist til Malmö og vært sammen med venner; Wåhlins. I almanakken sin skriver hun at hun har hatt det hyggelig. Hun er fornøyd med at hun har reist fra København. Alt annet er hun likegyldig med. Og hun begynner å skrive et langt brev til Georg Brandes.
Hun vil snakke ut om det hun er for sky til å snakke om når de er i samme rom. Det handler om hennes roman, Fru Marianne, som hun skriver på. Brandes har tydeligvis spurt henne om den, om den innhold og emne. Men hun vred seg unna som en ål for spørsmålet, skriver hun.
-
Victoria Benedictsson noterer i almanakken sin at hun i dag har gått til sengs matt og elendig, men at hun samtidig trives godt hos sine venner som hun er på besøk hos. Hun ønsker inderlig at det skal komme brev til henne fra Georg Brandes i morgen. Men hvis det ikke kommer noe, vil hun være fornøyd med å vende tilbake til familien Hörby, skriver hun.
-
Victoria Benedicstton skriver i dagboken sin om at Georg Brandes har vært på besøk hos henne igjen på hotellrommet i København. Nå har han gått, og det eneste hun føler, er smerte. Hun føler seg så ensom, og som en fremmed i forhold til ham, som om det skulle ligger år mellom dem, skriver hun i dagboken. Hun kan ikke være noe for ham, og han ikke noe for henne.
Han var vennlig nok under besøket, men han kritiserte henne for å være for dissekerende. Hun går altfor sterkt opp i sitt følelsesliv, sa han. Han syns hun er eksaltert. Hun må forsøke å være roligere.
-
Vilhelmine Ullmann, som er Amalie Skrams kjære venninne og mentor i Kristianias åndelig orienterte kulturelite, brevveksler med kunstkritikeren Andreas Aubert om Hans Jægers skandaliserte bok om Kristiania-Bohêmen.
Fru Ullmann er ikke sjokkert over det hun har lest, skriver hun; hun syns tvert imot at Jæger viser både talent og kunstnernatur, og hun tror slett ikke at den franske litteraturen, med Zola og brødrene Goncourt, utgjør noen fare for ungdommen.
-
Elisabeth Grundtvig trykker i tidsskriftet Kvinden og Samfundet en artikkel der hun stiller spørsmålet om hva som i grunnen er den kvinnelige natur. Er den hun hadde da menneskene først ble seg bevisst seg selv som mennesker?
Er det den som de ville folkeslagenes kvinner ennå har? Eller er det den som de danske kivnner hadde for tusen år siden? spør hun i artikkelen.
-
Henriette Steen er en av de som engasjerer seg i Dansk Kvindesamfunds debatt om formålsparagrafen, og hvorvidt ordet "likestilling" skal med i den. Kvistleiligheten hennes i Østersøgaded her i København har i flere år vært samlingsstedet for en kvinnelig diskusjonsklubb, hvor slike spørsmål debatteres. Henriette er en kvinne som gjør sterkt inntrykk på sine omgivelser, kjent for sin skarpe replikk og sitt dype engasjement. Det er noe fornemt ved henne; hun både engasjerer og gjør at det er naturlig å holde en viss avstand.
-
Edvard Brandes skriver en tilintetgjørende kritikk av Victoria Benedictssons roman Fru Marianne i avisen Politiken. Han kjenner nok ikke til broren 'Georg Brandes erotiske forhold til denne forfatteren.
Anmeldelsen skal komme til å ha knusende virkning på Victoria. Også Georg har uttalt seg negativr om den. Han har kalt den en dameroman.