Christian Krohg

I Christiania opprettes ved kongelige resolusjon en midlertidig "Elementair-Tegneskole". Det er dette som etter hvert skal komme til å bli Statens Håndverks- og Kunstnindustriskole. Her skal Henrik Wergeland, Christian Krohg, Oda Krohg, Edvard Munch og mange andre kjente kunstnere komme til å få sin første tegneopplæring.

Christian Krohg blir født som nest eldste og eneste gutt blant fem søsken i Christiania. Moren er dansk prestedatter, faren kongelig fullmektig. Famlien tilhører det velstående borgerskap i Kristiania.

Christian Krohg er snart ni år gammel. Moren hans er nylig død. Han har aldri sloss, for han har ingen bror, og er alltid sammen med sine søstre og deres venninner, og det blir man ingen slåsskjempe av. De fleste guttene i gaten der han vokser opp i i Christianias bedre strøk er eldre enn ham.

Christian Krohgs søster Nanna dør. Hun blir ni år gammel. Christian er femten. Som godt voksen mann skal han komme til å skrive om det tragiske dødsfallet hennes i den selvbiografiske teksten Sisten i boken Dissssonantser. Der kommer det til å gå frem at han som ung gutt bærer på en dyp følelse av å være skyld i Nannas død, og at han ikke klarer å være riktig til stede for henne på dødsleiet hennes. Han kommer til å kalle opp sitt første barn, født utenfor ekteskap med Oda Engelhart, etter henne.

Christian Krohg hospiterer i Frihåndsklassen ved Den kgl Tegneskole i Christiania.

Christian Krohg avlegger juridisk embetseksamen ved Universitetet i Christiania. I desember reiser han til Karlsruhe for å studere maleri.

Christian Krohg er elev under Karl Gussow og Hans Gude i Karlsruhe.

Christian Krohg kommer hjem til Kristiania denne våren. Han avtjener verneplikten sin som soldat på Gardermoen

Oda Krohg (Otthilia Lasson) sin far Christian Lasson, regjeringsadvokat, kjøper Rammebråten på Hvitsten. Her bor familien om sommeren.

Stedet skal komme til å bli et sangomsust møtested for kunstnere som kommer på besøk: Frits Thaulow, som kommer til å male et bilde fra badehuet her, Nils Hansteen, Hans Jæger, Christian Krohg.

Rammebråten ligger ikke lenger fra Kristiania enn at Christian Lasson om sommeren lett kan komme ut hit etter arbeidet i Kristiania.

Christian Krohg får reisestipend og flytter sammen med vennen, maleren Klinger, i det såkalte Hungerturm i Berlin

Christian Krohg maler motiver fra Kristiania sammen med Fritz Thaulow. Han maler også sine første sosiale skildringer.

Christian Krohg kommer til Skagen for første gang. Det er hans venn Frits Thaulow som har oppfordret ham til å ta turen. De to vennene ankommer i slutten av måneden, og Christian blir raskt en del av kusntnerkolonien her.

Han skal komme til å vende tilbake hit mange ganger i løpet av de kommende årene, og maler mange bilder her, blant annet av familien Gaihede, som holder til under ett tak i et lite fiskerhus i Skagen Østerby. Det er her på Skagen at Krohg skal finne det som gir ham hans kunstneriske gjennombrudd.

Christian Krohg og Frits Thaulow annonserer i Aftenposten at de vil starte malerskole for damer på Storthings Plads i Kristiania, i huset som kalles Pultosten.

En av Christians elever kommer om tre år til å bli Oda Engelhart. Da kommer hun til å være separert tobarnsmor. For øyeblikket er hun tyve år gammel, og forlovet med grosserer Jørgen Engelhart, som er åtte år eldre enn henne. De to skal gifte seg til sommeren. Pultosten og Krohgs atelier skal etter hvert også komme til å bli et viktig sted for Edvard Munch.

Christian Krohg drar til Paris på reisestipend fra staten til Paris. I mars åpner den syvende og største impresjonistutstillingen, den studerer han ivirg. Etter dette oppholder han seg på Tjøme, Hvasser og Skagen

Edvard Munch er en ung mann på nitten år som begynner på Bergsliens malerskole øverst i bygningen som kalles Pultosten, rett overfor Stortinget i Kristiania.

Bergslien er en bred og saftig og hjertelig vossing. Edvard maler blant annet et selvportrett, og utsikten over Olaf Ryes Plads på Grünerløkka.

En av Munchs medlever er Hans Heyerdahl, som han alltid skal komme til å holde høyt blant sine samtidige malere.

Christian Krohg kommer og går som lærer her i Pultosten.

Christian Krohg maler bildet Sovende mor i Skagen. Motivet er Tine Gaihede fra familien på SKagen som Krohg ofte benytter som modeller. Erik Werenskold kjøper bildet, men finner at mannen som sover i sengen Tine lener hodet mot, gjør komposisjonen for kompakt, og Krohg fjerner den. Barnet i vuggen er Niles Johan Gaihede.

Oda Engelhart begynner på Christian Krohgs maleskole, sammen med Ragnhild Thrane og Sara Hornemann.

Henrik Pontoppidan skriver en artikkel i det danske tidsskriftet Ude og Hjemme. Her beskriver han livet i fiskerlandsbyen i Skagen slik det fortoner seg når fastboende og tilreisende kunstnere lever side om side:

Peder Severin Krøyer, som nå er 33 år gammel, blir i København oppsøkt av den sytten år gamle Marie Triepcke, hun vil ha privatundervisning i malerkunsten. Kvinner har ikke adgang til Kunstakademiet, så dette er Maries eneste mulighet til å få undervisning.

Søren tar i mot henne og venninnen Ida Hirschrpung i sitt atelier og viser dem rundt. Om noen år kommer han og Marie til å gifte seg.

I Kristiania arrangeres for tredje år på rad kunstnernes høstutstilling. Rundt 70 kunstnere er represenert, med til sammen 174 bilder. En av dem er Paul Gauguin, som er Frits Thaulows svoger. Han bidrar med et bilde av sin kone Mette i selskapsdrakt, med gule hansker, og med et bilde med blomstermotiv. De gjør inntrykk på den unge Edvard Munch.

Christian Krohg og Gunnar Heiberg ser ut til å trives godt i selskap hos Amalie Müller. I dag skriver hun i brev til Erik: «Her var så hyggeligt på søndag; de blev til ¼ over to, så kan du selv tænke dig til. Og så kom et par af dem, de der skulde reise, igjen til frokost næste dag, og det havde Krogh og Heiberg fået nys om, og kom listende med. Da var det endnu livligere, tror jeg næsten, og så blev vi alle budne i aftenselskab hos en af dem som var her, så det gik i et kjør de to dage.»

Frits Thaulow skriver et brev til Edvard Munchs far, korpslegen Christian Munch. Formålt med brevet er dobbelt: å forsikre Christian om sønnens talent, og å betale for en reise til Paris så Edvard kan få se "Salonen", som uten sammenlikning er den største kunstbegivenheten i Europa.

Thaulow har drøftet saken med Christian Krohg, som er enig i at dette unge talentet nå trenger å komme seg ut. Det vil utvikle ham, og lære ham å være flittig, mener han. Han understreker at reisen kun skal ha kunstnerisk utvikling som mål.

Edvard Munch flytter med familien til en romslig hjørneleilighet på Schous plass på Grünerløkka.

Edvard trenger plass til arbeidet sitt. Han maler nå hjemme på egenhånd, og også sammen med unge kunstnere i atelieret Pultosten ved Stortingsplass, hvor de får gratis korreksjon av Christian Krohg.

Han skal imidlertid etter hvert komme til å få et anstrengt forhold til Krohg, og unngå å fortelle at Krohg en gang har vært hans lærer og gode hjelper.

Christian Krohg har separatutstilling i Fritzners paviljong i Kristiania sammen med Erik Werenskiold

Oda Engelhart, som er høygravid, har reist sammen med barnefaren Christian Krohg på en kamuflert studietur. Christian deltar på Verdensutstillingen i Antwerpen.

Denne høsten kommer Christian Krohgs bohemroman Albertine ut. Den handler om en ung arbeidekvinne som med en blanding av gru og lyst opplever å bli trukket mot livet i byen, der hvor hennes søster tidligere var prosituert. Hun blir til slutt offer for kynsike overgrep fra bedrestilte menn, og fra en politimann.

Albertine ender selv i prostitusjon.

Christian Krohg holder et foredrag i Kristiania der han hevder at billedkunsten er uunnværlig for ethvert fremskritt i menneskenes utvikling. Tiden maler sitt eget bilde mener han, en bilde av menneskeheten, laget av diktere, vitenskapsmenn og billedkunstnere. Malerne skildrer det ytre miljøet, og de gjør det så man kan se det enda bedre enn dikterne kan.

Hans Jæger og Christian Krogh utgir første nummer av bladet Impressionisten, som er et undergrunnsblad i Kristiania. Hans Jæger har nettop sonet ferdig dommen etter beslagleggelsen av Fra Kristiania-Bohêmen, og Christian Krohg venter på beslagleggelsen av sin roman Albertine.

Ragna Nielsen skriver om Christian Krohgs skandaliserte romaen Albertine i Dagbladet. Hun er anerkjennende til Krohgs prosjekt om å avdekke urett gjort mot kvinner, og de samfunnsmessige forholdene som ligger til grunn for prostitusjonen.

Dette synet på prostitusjonen og dens årsaker er noe kvinnebevegelsen kan støtte, etter hennes syn, i motsetning til bøkene til Hans Jæger og Arne Garborg, som berører samme tema. Dette er oppbyggelig. Det er Jægers og Garborg bøker ikke, slår hun fast.

Amalie Skram har lest Christian Krohgs roman Albertine. Hun skriver i brev til sin venn Arne Garborg: «Kroghs bog er over al beskrivelse god og dejlig. Hils ham og sig at den vil jeg skrive om. Skram hilser».

Amalie Skram får utgitt sin pamflett Om Albertine, et forsvar for hennes venn Christian Krohgs bok. Den blir utgitt av den radikale bokhandleren Huseby i Kristiania. Det er en seksten siders tekst som roser Krohgs bok som den aller største skrivekunst.

Hun sammenlikner romanen med Dostojevskijs roman Fattige folk, som tydeligvis har gjort sterkt inntrykk på henne, og som etter hennes syn muligens rangerer enda høyere på rangstigen hennes over stor skrivekunst.

En annen sammenlikning hun trekker er til Mosebøkene i Bibelen.

Frits Thaulow bor på Grini sammen med familien. Han er med på å stifte Bildende Kunstneres Fagforening etter å ha brutt med Kunstnerforeningen, som han mener er blitt en ren selskapsklubb. Han er også skeptisk til Kristiania-bohêmen, og dermed også til Christian Krohg. Deres vennskap blir brutt, bruddet skal komme til å vare i ti år.

Henrik Ibsen skriver til bokhandler Lund og ber ham skaffe ham Arne Garborgs roman Mandfolk, som han gjerne vil lese, selv om den er skrevet på målet, som han i utgangspunktet ikke kan fordra. Han kan også fortelle at han nå har lest Hans Jægers nye bok om Kristiania-bohêmen. Den syns han er rå. Christian Krohgs Albertine vil han derimot ikke lese.

Edvard Munch, som nå er 24 år gammel, og preget av lang tids sykdom og et anspent familieliv hos faren, søsknene og tanten hjemme i leiligheten på Schous plass, treffer Hans Jæger på Grand kafé på Karl Johan i Kristiania.

Munch syns det er vanskelig å løsrive seg fra den dypt religiøse og noen ganger overspente faren, som er militærlege Også all omsorgen fra tante Karen er vanskelig å forholde seg til når man samtidig vil leve et fritt liv -- særlig et fritt kjærlighetsliv.

Frits Thaulow, Amalie Skrams gode venn, står i spissen for å arrangere Kunstnernes Sommerfest i Slottsparken i Kristiania, på det som kalles Borgen. Det er et storslått arrangement, organisert med oppfinnsomhet og mot.

De leier Nisseberget og omskaper det til en stor middelalderborg med ringmur og skyteskår og kanoner som peker ned på Karl Johan. På grunn av sin store personlige popularitet får Thaulow med seg mange av byens beste borgere som beskyttere for arrangementet.

Hans Jæger skriver et trist og inderlig brev til sin venn Christian Krohg fra Sandøsund. Han skriver om hvor mye han savner broren sin, Robert. I går kveld fikk han brevet om at han var død. Han satt ute på trappen, og da han åpnet det, så han at det hadde svarte render, altså at det var et sørgebrev.

Denne høye, vakre, slanke broren hans, som gikk så livsglad omkring og lo himmelhøyt av alt som liknet mismot. Som alltid sa med et strålende smil: Hver lykkelig situasjon i livet vender alltid tilbake, men alltid i en forbedret skikkelse.

Hans Jæger har reist til Paris for å slippe unna fengselsstraffen i forbindelse med Fra Kristianiabohemen. Når Oda Engelhart får høre det, blir hun svært opprørt og ulykkelig. Hun skriver et brev til Jæger om hvordan hun føler det.

I boken Syk Kjærlighet, der Oda har fått navnet Vera, beskriver Jæger brevet og sin reaksjon på det slik:

"BREV FRA VERA

Lørda aften

Hans Jæger er kommet til Paris. I boken Syk Kjærlighet beskriver han denne dagen slik:

"Tre uker efter. (15de december 87).

Jei er flyttet op i et lite smalt smug som strax nedenfor munder ut paa Boulevard Clichy. Der bor jei i en liten portnerstue, litt større enn et hunnehus, som ligner en liten kahyt og staar for sei sell alene, fremme ve ingangen til den lille plassen foran huset.

Hans Jæger er i Paris Han ligger i sitt lille, mørke losji, som han kaller kahytten og skriver brev til sin venn Christian Krohg (som har fått navnet Bjørck i teksten under). Han kjeder seg. Han skriver om hvordan det er å leve i Paris. Han prøver å beskrive alt så nøyaktig han kan.

"Fjorten dage senere. (2den Januar 1888)

Brev til Bjørck

Kjære Bjørck!

Erik Skram skriver en lang og omfattende oversiktartikkel om ny skandinavisk litteratur i tidsskriftet Tilskueren i København. Den er et forsøk på å gripe hva det er som foregår på det litterære feltet for tiden, og sier mye om hans litteratursyn.

Det som trengs, er fri, modige diktere som skriver om farlige emner, mener han. Og det er bedre miljø for slikt i Norge enn i Danmark. Han skriver blant annet om sine venner Hans Jæger, Christian Krohg, den unge nordmannen Nils Collett Vogt, Jonas Lie og Alexander Kielland.

Christian Krohg (som har fått navnet Bjørck i teksten under) er i Paris sammen med Oda Engelhart. Hans sender telegram til Hasn Jæger og inviterer ham til å møtes.

I boken Syk Kjærlighet gjengir Jæger telegrammet

"Tre uker efter (9de Mai 88)

CARTE TÉLÉGRAMME

 Kjære ven.

Vi spiser idag i den store Duvallen ligeved Palais-Royal kl. 1, sansynlivis nedenunder. Forresten bor jei i Rue Monthyon (tværgade til Rue Faubourg-Montmartre) men det maa du ikke fortælle til noen, jei er her incognito. Hvis vi ikke træffes læg brev i Regencen.

Erik Skram skriver en ny, stor oversiktsartikkel om skandinavis litteratur i tidsskriftet Tilskueren. Her anmelder han sine venner Edvard Brandes og Arne Garborgs siste skuespill, og skriver også om Christian Krohgs roman En Duel, som handler om opplevelser som han selv hans venn Bjørn Bjørnson har hatt i studentmiljøet i Berlin, der den syttenårige Bjørn studerte musikk og den langt eldre Christian maleri.

Hans Jæger sitter i Paris og skriver til Oda Engelhart. Han forklarer henne hvorfor det vil være helt umulig for ham å leve i en kjærlighetstrekant med henne og Christian Krohg. Det vil være umulig for henne å elske ham, for han er syk, syk i hjernen, betror han henne, og hun ville jo i alle fall vært nødt til å forsørge ham, i den forfatningen som han ville komme til å være.

Hans Jæger og Oda Engelhart tilbringer en komplisert natt sammen i Akersveien 19 mens Christian Krohg (som har fått navnet Bjørck i teksten under) er på vei hjem til Kristiania fra København. Jæger kjemper fortvilet for å lykkes i sengen med Oda (som har fått navnet Vera) , og plages av dårlig samvittighet overfor sin venn Christian Krohg, som han ikke vet om Oda har fortalt om forholdet de to har innledet.

I sin bok Syk kjærlihet beskriver Hans Jæger hendelsene dette døgnet slik:

"Aftnen efter. (Onsda 4de Juli 88).

Hans Jæger og kameratene hans er i Kristiania, hos serverignsstedet Gravesen ved studenterlunden, og drikker. Jæger forstår at Christian Krohg ikke kommer til å reise til Oda i Hvitsten i dag. Når kameratene sier de vil ta en tur nedover, vil han være med.

Han beskriver dagens hendelser slik i boken Syk kjærlighet:"Dagen efter (Sønda 8de Juli 88)

Oda Engelhart har fått et dramatisk telegram fra Christian Krohg, som er i Kristiania. Det forteller om sykdom og galskap, sjalusi og fortvilelse. Han er langt nede nå.

Hans Jæger, som holder til på Emmerstad, ikke langt unna, og bare har det ene ønsket å få være så mye som mulig sammen med Oda, er ikke særlig glad for at hun nå må ta imot Christian. Han skriver dette om hendelsene i boka Syk kjærlihet:

"Dagen efter. (Tirsda 10de Juli 88).

Amalie Skram har skrevet et hylningsbrev til Oda Engelhart. Oda er på Lassonsfamiliens sommersted på Rammebråten på Hvitsten sammen med Hans Jæger og leser et brevet høyt for ham.  

Christian Krohg er tilbake fra København nå. Han har vært mye sammen med Erik og Amalie Skram der nede, og han har blant annet lest noe Oda har skrevet høyt for Amalie. Det er dette som har gjort Amalie så begeistret.

Frits Thaulow skriver til sin venn Erik Werenskiold om hvor lei han er av av de snevre kunstforholdene i Kristiania for tiden. Mest lei er han av at det ikke fins bedre samhold blant kunstnerne. Han gidder ikke lenge å være sendebud mellom Paris og Kristiania, skriver han. Gjennom sin virksomhet i den eldre Kristiania Kunstnerforening har han håpet at det kunne oppstå et bredere kunstnermiljø i Norges, og at teaterfolk, musikere og arkitekter ville gjøre felles sak med billedkunstnerne. Men tiden ser ikke ut til å være moden.

Edvard Munch skriver til Arne Garborg og beklager at han ikke kan komme på besøk. Han er blakk -- så til de grader at han heller ikke aner hvordan han skla komme seg til sin far på Tjøme. Foreløpig håper han bare på at han skal treffe på en kamerat som kan låne ham en sofa for natten.

Nygifte Oda Krohg skriver til Hans Jæger fra Skagen, der hun befinner seg sammen med Christian Krohg. De er på bryllupsreise. Hun skriver at hun nå er kommet så langt fra ham at hun forstår at hun kan komme til å klare seg uten ham nå.

Hun har bestemt seg for å gjøre alt hun kan for å feste seg til Christian, skriver hun. Barna Ba og Sasha har hun latt være igjen hos sin far.