Galleri
-
Christian Krohg er dette året sammen med Oda i København i januar og februar. I Berlin februar til april, København igjen i juni og juli, Rügen juli til oktober, så igjen København fra oktober.
Han er medarbeider i Politiken. Han er en god skribent.
I Berlin maler han i løpet av vinteren på sit atelier et portrett av August Strindberg. Strindberg sitter modell fra ti til halv ett på formiddagen, og skriver begeistret til sin forlovede Frida Uhl om portrettet, som han tror vil bli grandiost.
-
August Strindberg maler bildet Svartsjukans natt i Berlin. Han gir det som gave til sin forlovede Frida Uhl. På baksiden forklarer han hva bildet viser: Havet nederst til høyre er en klippe, det øverst til venstre er en redningsbøye. Han skriver også at dette symboliserer sjalusiens natt, og kaller seg Symbolisten August Strindberg. For ham betyr dette at bildet har en dobbelt bunn; en som alle kan få øye på, og en som er for de få, innviede. Munch anser seg ikke som symbolist på denne måten. Han mål er å oppnå det universelles nerve i kunsten, det som alle kan få øye på.
-
August Strindbergs Frøken Julie har premiere i det lille teaterlokalet Theatre LIbres ved Place Pigalle i Paris. Selv er han for nervøs for å være til stede. Dessuten har han forelsket seg igjen: han har truffet den 20-årige østeriske Frida Uhl på en litterær aften i Berlin. Siri og han har gått hver sin vei etter en tung skillsmisseprosess der det også har vært snakk om æreskrenkning og ovegrep. Det er Marie David som har levert inn siktelsen. Allerede i mai skal han komme til å gifte seg med Frida på øya Helgoland i Nordsjøen.
-
I dag treffer sveitsiske Frida Uhl Augut Strindberg på et fødselsselskap hos noen litterære venner i Berlin. Det er de unge stjernene innenfor kunst og litteratur som samles. Middagen varer lenge og er lysende, men noen av plassene rundt bordet står tomme, siden noen av gjestene først vil ankomme etter at kveldens teaterforestillinger er slutt.
-
August Strindberg skriver til sin venn Birger Mörner at han nå begynner å løsrive seg fra Sverige, "dette Satans land som han ønsker alt ondt" Denne gangen tror han at det skal gå. Han tror dessuten at vennen snart kommer til å få høre gode nyheter om ham: "Det vidunderlige!". Han lurer på om Frida Uhl, som han traff for tre dager siden, kan være en å gifte seg med.
-
Gunnar Heiberg har lykkelige og intense dager i det skandinaviske kunstnermiljøet i Berlin. Det har dannet seg en begeistret menighet rundt August Strindberg, som er på sitt mest eksentriske på denne tiden. Strindberg sitter blant annet modell for et portrett malt av Christian Krohg.
Holger Drachmann er også en aktiv deltaker i miljøet, han er strålende og festlig, og han og Strindberg er i vill konkurranse.
-
Edvard Munch har en dårlig dagen derpå etter alt oppstyret blant kunstnervennene på kneipen Zum schwarzen Ferkel i går kveld. Holger Drachmann er tilbake i byen, og han må nok ta noe av skylden for bråket. Det var mange lett antennelige lunter til stede, og Drachmann visst å tenne dem slik at kvelden endte med at de fleste tok sine sårede kunstnerpersonligheter med seg og gikk.
-
Knut Hamsun skriver til Gustaf Fröding, som har overtatt redaktørrollen for en planlagt bok om August Strindberg. Hamsun er ferdig med sitt bidrag, men skulle gjerne ha forkortet det. Han er irritert for at han ikke har fått denne muligheten.
Han ser Georg Brandes nesten daglig, skriver han.
-
Dagny Juel har ankommet Berlin, og begynner å vanke i kunstnermijøet i kafeen Zum Schwarzen Ferkel i Berlin. I forkant av ankomsten har hun sendt et portrett av seg selv.
-
I Berlin trekkes August Strindberg, som for tiden er svært forelsket i Frida Uhl, også mot Dagny Juel, som nettopp er ankommet kneipen de skandinaviske kunstnervennene møtes på, og er blitt introdusert som Edvard Munchs venninne.
-
I dag kan Sigmund Freud og andre innbyggere i Wien som leser aviser, i Deutsche Zeitung lese at August Strindberg er på vei til Wien for å holde en forelesning, og at man har erfart at han i forrige uke har forlovet seg med Frida Uhl, datteren til regjeringsråd Uhl. Frida oppholder seg for tiden i Wien i rollen som kulturjournalist.
Dette er en alvorlig strek regningen for Strindberg, som den siste tiden, og i Fridas fravær, har vært svært opptatt i sin romantiske affære med Dagny Juel.
-
Frida Uhl, som nå er offisielt forlovet med August Strindberg, får sin eldre søster Marie Weyr på besøk i Berlin, som offisiell representant for familien. Marie er gift med den kjente østerikske skulptøren Rudolf Weyr.
-
August Strindberg anklages for å ha skrevet utuktig og sedelighetssårende i En dåres förvarsstal, som handler om det turbulent forholdet mellom ham og Siri. Opplaget konfiskeres.
Strindberg skal siden komme til å bli frikjent for anklagen.
-
I Berlin møtes en rekke nordiske og andre kunstnere på en kneipe på hjørnet av Neue Wilhelmstrasse og Unter den Linden. August Strindberg har gitt den navnet Zum schwarten Ferkel, en kveld han syntes det svigende pubskiltet liknet på en gris.
Kneipen består av to små rom atskilt av en smal serveringsdisk som er fylt av flasker; man tilbyr mer enn ni hundre forskjellige merker alkohol her. Det er bare plass til tyve rpersoner her, og om kvelden, så når Strindberg, Munch og Przybyszewki, kjent som Stachu, har inntatt scenen, er det ikke lett for andre å finne en ledig plass.
-
August Strindberg leser denne høsten buddhistiske tekster, som opptar ham sterkt. Han kaller seg i brev «Buddha», eller «Svinet Buddha», og gir uttrykk for sin renhets- og nirvanalengsel i en form for overmenneskeideal.
Han er påvirket av den nietzscheanske tanken om viljen til å herske, men betoner dessuten avstanden til verden. Overmennesket blir en tigger som går på kanten av rennestenen. Når individualiteten utgår fra alltets formynderskap og går sin egen vei kan den bli noe av Nietzsches overmenneske.
-
Denne høsten treffer August Strindberg og Paul Gauguin hverandre i Paris. Gauguin har vendt tilbake fra Bretagne
Og i desember er Gauguin til stede på premieren av Strindbergs Faderen i Theatre de lOeuvre. Strindberg på sin side har planer om å bli maler, og også essayist.
-
I verket fremmer han den monistiske teorien (influert av den tyske biologen Ernst Haeckel) at "allt är i ett", at all materie har et felles opphav, men at det uttrykker seg i motpoler, "som elektriciteten". Han beretter videre at han fortsetter med sine eksperimenter av planters nervesystem, ettersom han nå har fått sitt "laboratorium" tilsendt fra Sverige.
-
Bengt Lidforss, som er tilbake i Berlin etter å ha bodd i Leipzig en stund, skriver til sin venn og fortrolige August Strindberg om hvordan han nå lever sammen med de nygifte Dagny Juel og Stanislaw Przsybyzewski. Han har skrevet en enakter om Dagny, kan han fortelle, og han forsøker å få stykket plassert på et teater i Berlin. Han forteller fortløpende om ekteskapet mellom de to, der Edvard Munch har etterfulgt ham selv som husvenn.
-
August Strindbergs datter med Frida Uhl, Kerstin, blir født i Dornach i Sveits. I ukene frem mot fødselen har han malt en rekke malerier som han selv betegner som symbolistmalerier. Noen er dårlige, innrømmer han i et brev, mens andre er utmerkede.
Det går også svært godt med skrivingen for tiden; han skriver verket Antibarbarus, som er et naturvitenskapelig skrift som forklarer de kjemiske eksperimentene han har utført i løpet av sin intense sjelelige krise, som siden skal komme til å bli kalt Infernokrisen.
-
I dag skriver svensken Bengt Lidforss til sin venn Stachu at hans mål nå er at August Strindberg, som hittill har vært en nær venn, nå må skades for enhver pris. Han syns de to, han og Stachu, skal gå sammen om å tilintetgjøre ham. For sin egen del vil han plassere et par bomber i Stockholm, skriver han, og de kommer til å sørge for at det bli umulig for Strindberg å ha en fortsatt eksistens der. Han sverger for at han skal gjøre alt for å tilintetgjøre ham, ikke bare materielt, men også åndelig.
-
August Strindbergs stykke Fordringsägare har premiere i det nyåpnede Theatre de l'Oevre i regi av skuespilleren og teaterdirektøren Aurélien Lugné-Poé. Han er representant for den unge kunstnergenerasjon i Paris på 1890-tallet: anarkist og symbolist med interesse for mystikk og okkuilte fenomener. Han er også fan av den eksentriske og okkultistiske forfatteren Sâr Péladan, som Strindberg også skal komme i kontakt med. Stykekt bli en stor sukess, og en oppstiver for Strindbergs selvfølelse.
-
August Strindberg skriver essayet "Hva er hun?" Her gjentar han sin oppfatning om at kvinnen er underlegen mannen. Den klokeste kvinnen, mener han, er den som innser sine naturlige begrensninger.
Strindberg avviser i essayet kontant sine kvinnelige diskusjonspartneres forsøk på å fremheve Goethes mor som en stor kvinne. Retorikken hans er imidlertid ikke helt overbevisende, for Katharina Elisabeth Goethe var blant annet en respektert brevskriver som korresponderte med mange samtidige intellektuelle. Dette essayet kommer ikke til å bli publisert i Strindbergs levetid.
-
August Strindberg skriver essayet "Falske krystaller". Her anlegger han et naturvitenskapelig perspektiv på folkeslag og nasjoner, og skriver om hvordan jødene i likhet med det mineralogiske begrepet pseudomorfose (det vil si det at et mineral har et annet minerals ytre) har til passet seg andre folkeslags tradisjoner og levesett.
-
August Strindberg skriver programartikkelen "Den nye kunsten, eller om tilfeldigheten i den kunstneriske skapelsesprosessen". Han har pakket ned ca ti av maleriene han har arbeidet med den siste tiden og sendt dem til Paris. Han mener han har oppfunnet en helt ny kunstform som han kaller L'Art fortuite.
Artikkelen han har skrevet handler om metoden han benytter når han maler. Denne nye kunstarten er den mest subjektive av alle kunstarter, mener han; i første rekke er det kun kunstneren selv som kan nyte verket, og i neste omgang de som kjenner kunstneren.
-
August Strindberg er i Østerrike. Han vil danne et kloster med full frihet, men ingen kvinner. Det skal være et sted for rike ynglinger, og ha bibliotek, hage, atelier, laboratorium, orgelsal.
I klosteret skal man bekjempe dyret i seg. Han henviser mye til buddhistiske tekster i brevene sine til vennen Leopold Littmansson, og kaller seg selv "Buddha" eller "Svinet Buddha".
-
August Strindberg kjemper mot kroppens begjær. Han føler at han må bryte opp, at en forandring er nødvendig. Han reiser til Paris.
-
August Strindberg er blitt 45 år gammel og opplever en akutt psykose i juli og august dette året. Han skriver i et brev at han kjenner Herrens hånd hvile over seg, men vet ikke hva slags skjebne som venter ham.Han opplever seg selv om uren, og vil leve helt uten kvinner.
Lidelsen er sublim, og ensomheten ren. Han har øyeblikk da han opplever alle sine uhyggelige sine minner med voldsom kraftDet må komme en forandring, men han vet ikke om den vil føre ham oppover eller nedover.
-
August Strindberg skriver i et brev til en venn hvordan han ikke kan akseptere at kunsten har konvensjoner. Hvorfor skal et musikkstykke slutte i samme toneart som det begynner? Og hvorfor skal man holde seg til harmoniens lover? Hvem har rett til å lage lover for ham? Nytt skal det være! Nytt!
-
August har fantasier om den fremtidige mannen, som skal være en forfinet type med svake muskler og høy panne. Alt som minner om dyret skal forsvinne, og de overflødige organene skal reduseres til et minimum. Denne fremtidsmannen skal også ha lært av Nietzsches overmenneskeideal, og kjenne til kunsten å såre ved behov.
-
August Strindberg skriver i et brev til en venn om hvordan han er av den oppfatning at en kunstner skal arbeide som naturen, ikke etter naturen. Han vil at maleriene hans skal se tilfeldige ut, og han råder andre kunstnere til å utnytte de tilfeldighetene som oppstår i skapelsesprosessen og la seg suggerere av dem uten å låse seg til den opprinnelige planen.
-
August Strindberg anokmmer Paris og drar videre til Versailles. hvor han tar inn hos den velhavende barndomsvennen Leopold Littmannsson.
Han skriver avisaritkler med det formål å gjøre inntrykk i offentligheten. Han skriver om astronimi, kjemi, fysikk, filosofi, botanikk, svensk.franske relasjoner i kulturhistorisk perspektiv, fotografi og kvinnehat og kvinnedyrkelse.
-
August Strindberg har skrevet klagende brev for å lokke sin kone Frida til Paris. Han trenger henne mener han, og hun kommer. Den nyfødte datteren Kerstin har hun etterlatt i Dornach hos mormoren.
Dette skal bli ekteparets siste tid sammen. Frida viser imidlertid ivrig interesse for forleggeren Albert Langen og hans venn Willy Grétor (som egentlig heter Julius Rudolph Wilhelm Petersen, og er dansk).
Dette skal siden legges til grunn for Strindbergs brudd med henne, og hatefulle brev som han kommer til å sende henne i løpet av november.
-
August Strindberg og hans unge kone Frida tar avskjed utenfor varehuset Printemps i Paris. Dette skal komme til å bli siste gang de to ser hverandre.
-
August Strindberg får vite at hans ekskone Siri har kontaktet en advokat, som igjen har kontaktet hans nye svigerfar Friedrich Uhl med krav om at denne skal betale de 2100 kroner som Strindberg skylder i barnebidrag.
Strindberg er rasende, skamfull og ydmyket. Han vil forsvare sin ære og ta hevn, og den dårlige samvittigheten for barna går hardt utover hans kone Frida, som på sin side forsøker å ordne opp i økonomien som best hun kan. Men også Frida er fortvilet, og føler at Strindbergs fortid har blitt sluppet løs mot henne.
-
August Strindberg har installert seg i Passy, Paris. Han har bestemt seg for å satse på maleriet. Han publiserer essayet Om slumpen i det konstnärliga skapandet i tidsskriftet Revu des Revues.
Strindberg presenteres i tidsskriftet som en av de mest betydningsfulle samtidsforfatterne, og som en av tidens mest merkverdige menn, en mann som snart har tilegnet seg all den kunnskapen som hans samtid rommer.
Han besøker også familien Thaulow i Dieppe denne høsten.
-
August Strindberg er mye sammen med Paul Gauguin, som er nabo med ekteparet Ida og William Molard på Rue Vercingétorix 6 i Paris. Ekteparet er en slags uformelt samlingspunkt for radikale kunstnere.
Andre kunstnere som kommer hit er den modernistiske komponisten Frederick Delius og plakatkunstneren Alphonse Mucha, en av pionerene innenfor den nye l'Art nouveau-stilen.
-
August Strindberg har suksess med stykket Fadren i Paris.
Han har fulgt prøvene, men er ikke til stede på preimieren. Regissøren Lugné-Poé er en radikal intellektuell som har nært alliert med modernistiske talsmenn fra andre kunstarter, særlig malere: Maximilien Luce, om er pointilist og venn med Signac og Pisarro, Félix Valloton (som lager programmet til premieren) tilhører den avatgardistiske kunstnergruppen Les Nabis.
-
Knut Hamsun er tilbake i Paris etter å ha vært på besøk hos sine venner Bolette og Ole Johan Larsen i Bergen. Han skriver til sin tyske forlegger Albert Langen fra Café de la Regence og forsikrer om at han allerede er i gang med en ny bok, han ser nesten ikke folk, bare tenker og skriver.
Men han har truffet August Strindberg, kan han fortelle. Han syns den mannen er barnslig og genial; en oppsiktsvekkende forfatter, en merkelig mann.
-
August Strindberg bryter med sine venner Albert Langen og Willy Grétor, som han mistenker er innblandet i en kusnforfalskningsaffære som vekker oppmerksomhet i Paris. Han trekker seg tilbake fra premieren på Fadren og forteller at han føler seg syk, og at han har god grunn til å oppsøke enomheten.
De svarte og blødende hendene hans, resultatet av hans kjmeiske eksperimenter, hindrer ham fra å kle på seg. Han føler seg hånet en av gruppe studenter og prostituerte på gaten, og bekymrer seg for hvordan han skal få betalt husleien.
-
Knut Hamsun er blitt kjent med Hans Kinck og hans kone (de er nygifte) i Paris. Han setter svært stor pris på denne mannen, som han skriver brev til. Kinck har foreslått at de skal være Dus, og det vil Hamsun gjerne.
Han forteller om skrivingen sin at han har slått opp en svær deig, men er kommet til at han nok må dele den opp og gjøre flere av den. Han har ikke nok penger til to års arbeid, ja ikke engang til ett år.
-
August Strindberg får publisert artikkelen Hva er det moderne? La revue blanche i Paris. Tidsskriftet skriver i en introduksjon at de finner det interessant å trykke artikler av forfatteren som har skrevet stykket Fadren.
-
August Strindberg tilbringer julaften sammen med den svenske malerinnen Ida Molard og hennes mann William i Paris. Paul Gauguin har sitt atelier i samme hus som dem, og de to treffes her. De skal komme til å ha mye kontakt denne vinteren og våren.
-
August Strindberg prøver denne våren å frigjøre seg fra kone og barn ved å søke tilflukt hos den myke og moderlige Madame Lecaine. Han syns hun er en hetære og madonna i en og samme person. Gauguin advarer ham imidlertid mot henne, og sier at hun er en demon som sluker menn. Men advarselen hjelper ikke; på Strindberg gjør hun et varmt og herlig inntrykk, og han søker inn under hennes varme ullkåpe som til en mors fang.
-
August Strindbergs artikkel om kvinnens underlegenhet står på trykk i det franske Revue Blanche. Emnet er delikat og kontroversielt, men føyer seg inn i debatt som allerede et par år har pågått, der filosofen Herbert Spencer og antropologen Cesare Lombroso har deltatt med en form for tilsynelatende vitenskapelighet. Strindberg viser til dem.
-
August Strindberg legges inn på St Louis-sykehuset i Paris for psoriasis-eksem på hendene. Han har fått det etter å ha eksperimentert med alkymistiske og kjemiske eksperiementer med kull.
Han er forvirret og fortvilet, har en sterk fornemmelse av at han skal dø, og tror han har vært utsatt for mordforsøk.
-
August Strindberg er i Paris, og befinner seg midt i en heftig debatt om kvinnens underlegenhet. Han har skrevet en ilter artikkel om emnet i det franske magasinet La Revue Blanche den første januar, og den er blitt spredt rundt til et førtitalls andre aviser, han er blitt en beryktet og omdiskutert mann på grunn av sine synspunkter.
Han skriver i et brev til sin unge kone Frida Uhl at han ikke kan forlate Paris, for da er alt slutt. Så lenge han er i byen derimot, har han en følelse av makt.
-
August Strindberg får bekreftelse fra et laboratorium som har analysert restene av ufullstendig forbrent svovel som er resultatet av hans kjemiske eksperimenter den siste tiden, på at pulveret inneholder kull.
Han skriver i seiersrus en rapport om sitt funn og sender til avisen Le Temps, som publiserer den to dager senere.
Også avsiene La Science Francaise og Le Figaro kommer med rosende artikler om hans oppdagelse og hans nye naturvitenskapelige orientering.
-
August Strindberg skrives ut fra Saint Louis-sykehuset i Paris og flytter inn i 12 rue de la Grande Chaumière på Montparnasse, rett overfor et lite spisested som er samlingspunkt for en kosmopolitisk krets av kunstnere og forfattere, blant annet Paul Gauguin.
-
Camille Pisarro, den kjente maleren, forteller sin sønn Lucien at symbolistene nettopp har lidd et stort nederlag i Paris: Deres lederskikelse, Paul Gauguin, har denne måneden hatt en utstilling av bildene sine i Hôtel Drouot, i håp om å skaffe nok penger til å reise tilbake til sin øy i Stillehavet. Han har også brukt en brevveksling med August Strindberg i katalogen til utstillingen. Her innrømmer Strindberg at han i utgangspunktet ikke forstår noe som helst av Gauguins bilder, og at han heller ikke liker dem.
-
Paul Gauguin har bestemt seg for å reise tilbake til Tahiti. Det blir holdt auksjon over bildene hans i Hotel Drouot i Paris, som Strindberg, som nå er 46 år gammel, skriver katalogtkesten til.
Som en innledning blir det budt ut en brevveksling memllom Gauguin og Strindberg.
Salget gir imidlertid Gauguin bare noen få hundre franc, og det ender med at han kjøper tilbake mange bilder.
-
Henrik Ibsen har kjøpt Christian Krohgs portrett av August Strindberg på utstilling for 500 kroner. Han kaller bildet Det frembrydende vanvid og henger det i arbeidsværelset sitt i Arbinsgate.
-
Knut Hamsun oppsøker den syke og fattige Strindberg på hans rom i Paris for å gi ham tusen kroner som er samlet inn til ham. Han har enorm respekt for denne mannen, og syns han må få leve som han vil.
Strindberg er syk og fattig og oppfører seg merkelig, syns Hamsun. Han er svært mistenksom, og nekter å ta imot pengene, han vil ikke ha noe med Hamsun å gjøre.
-
August Strindberg fortsetter sitt naturvitenskapelige arbeid i Paris. Etter sine vellykkede eksperiment med svovel konsentrerer han seg nå om å kunne bevise et derivat av bensen.
Hans artikkel om en av jodens synteser blir trykt i Te Temps og vekker en viss oppmerksomhet i forretnignsverden.
Han blir oppsøkt av en forretningsmann som har planer om kommersiell fremstilling av syntetisk jod, men Strindberg avviser ham. Det er viktig å ikke la seg friste av mammon, mener han. Kanskje tviler han på sine egne forskningsresultater.
-
Edvard Munch stiller ut i Gallerie de l'Art Nouveau i Paris. Det er dette nyåpnede galleriet som skal komme til å gi navn til kunststilen Art Noveau (Jugendstil). Her viser han en del av den billedserien som han siden skal komme til å kalle Livsfrisen.
August Strindberg skriver forordet i utstillingskatalogen. Her beskriver han Munch som kjærlighetens, sjalusiens, dødens og sorgens maler, og hevder at Munch ofte er blitt misforstått av kritikerbødlene, som utøver sitt yrke upersonlig, og som har betalt per hode, akkurat som bødlene.
-
August Strindberg oppholder seg i Luc i Frankrike. Han er i et elendig humør, og mistrives. Havet holder på å gjøre ham gal, sommeren går uten at han klarer å utføre noe annet enn å hvile. Havet er altfor ensformig. Takke seg til den svenske skjærgården, skriver han. Den er unik i Europa.
-
August Strindberg skriver teksten "Betraktelser på Kyrkogården". Den handler om hans vandringer på Montparnassekirkegården i Paris sommeren og høsten 1894, og skal komme til å bli publisert i den franske magasinet La revue des revues neste sommer. Her blir Strindberg presentert som den svenske Ibsen, en tidligere forfatter som nå har forlatt litteraturen til fordel for vitenskapen, nærmere bestemt kjemien.
-
August Strindberg skriver i et brev at han har levd i sølibat siden hans kone Frida reiste fra ham i november. Han er kåt og urolig, og hater kvinnen fordi han ikke kan unnvære henne. Men ungkarslivet skittent og fornedrende, og dermed ikke noe han kan innlate seg på, skriver han.
-
August Strindberg er meget opprørt og skriver til sin fortrolige venn Torsten Hedlund om ensomheten. Den betyr ikke absolutt isolasjon, med atskillelse fra kvinner, barn og familieliv, understerker han.
Det er selve ekteskapet som er utpekt som synden. Han føler at han har vært bundet av blonde rep og svarte fletter,og barnearmer, men nå har han slitt av alle bånd, med det resultat at blodet renner. Han håper bare at fristelsene nå tar slutt. Ensomheten er forferdelig og lidelsen uhyrlig, skriver han, men han brenner heller opp enn å vende tilbake til synden.
-
August Strindberg passerer sine morgenpromenader på Montparnassekirkegården i Paris, som er en skarp kontrast til det brusende folkelivet i byens gater, og tenker på livets forgjengelighet. Stemninger fra Schopenhauer og Nietzsche fyller ham.
-
August Strindberg er nå i ferd med å gli over i en ny, religiøs livsfase. Opptakten har allerede vart lenge, med trekk fra Schopehhauer og buddhisme. Han går ut i fra at livet er en straffetid, og jorden en straffekoloni de man soner ukjente forbrytelser fra en annen eksistens.
Han håper at hans egen soningstid nå snart er over. Alle mennesker er forbrytere, og pessimisten som alltid taler ondt om sine medmennesker, har i grunnen ganske rett, skriver han.
-
Gunnar Heiberg reiser utpå våren til Kongsberg for å skrive og få fred for pengeinnkrevere. Han tar inn på Grand hotell og skriver hjerteskjærende brev til sin venn Peter Nansen og ber ham hjelpe ekskonen Didi med teaterengasjement og penger så hun ikke skal komme hit opp hvor han er og forstyrre ham.
-
Edvard Munch stiller ut på Salon des Indépendants i Paris for første gang. I mai skriver Strindberg en artikkel om ham i La Revue blanche.
Den norske kunstsamleren Olaf Schou kjøper bildet Det syke barn.
Munch illustrerer programmet til Ibsens Peer Gynt og John Gabriel Borkman til to forestillinger i Paris regissert av Lugné-Poe.
-
August Strindberg utgir Sylva Sylvarum, som er et angrep på positivismen og den akademiske vitenskapen. Boken er en 80 sider lang poetisk og fantasirik naturfilosofi, for det meste i form av usorterte iakttakelser av likheter i naturen som har som hensikt å støtte påstanden om at "alt er i alt, overalt".
Boken består av en usystemaitsk sammenblanding av mystikk, pseudovitenskap og tilfeldige iakttakelser, og gir bud om at Strindberg nå er i ferd med å forlate naturvitenskapen til fordel for sitt skjønnlitterære forfatterskap.
-
August Strindberg, som nå er 47 år gammel, begynner å skrive på Ockulta dagboken. Det er en svært personlig dagbok med nedtegnelser av fenomener som har mener har å gjøre med de styrene, skjulte kreftene i tilværelsen. Han skal komme til å føre denne dagboken helt frem til sommeren 1908.
-
August Strindberg skriver en tekst om lysets virkning ved fotografering. Han føler at han blir forfulgt av menader som truer Hotel Orfeus, på Rue da la Grande Chaumiere i Paris, hvor han har bodd i et år.
Han nye losji er Hôtel Orfila, noen kvartal lenger nord på den venstre bredden, rett ved Luxembourghagen. Han flykter dit i panikk, og etterlater ser sine bøker og annet på det gamle hotellet.
Han mener at dette klosterliknende huset som skal bli hans nye hjem, inngår som det siste leddet i en kjede av hendelser som er arrangert for ham av høyere makter.
-
Edvard Munch har ankommet Paris fra Kristiania, og har eid et atelier på 32 rue de la Santé. I dag flytter August Strindberg inn i Hôtel Orfila ikke langt unna. Denne våren treffes de to kunstnerne regelmessig, sammen med Gauguins kunstnervenner.
Munch er lokket til Paris av den ungarsk-tyske kunstkritikeren Julius Meier-Graefe, som han og Strindberg er blitt kjent med i Berlin.
-
August Strindberg leser Balzacs roman Séraphita. Han har lenge visst at romanen handler om Swedenborg, og nå har han fått en anmeldelse i det franske tidsskriftet lInitiation der han betegnes som landsmann til denne svenske mystikeren. Det han møter i romanen er ikke så mye swedenborgianisme som spiritualistisk overmenneskefilosofi av nyromantisk type.
-
August Strindberg kan ikke betale for seg på hotellet i Paris, og blir nødt til å pantsette mikroskopet sitt.
-
Strindberg mister brillene i kaffekoppen. Dette leser han som et tegn, på linje med det meste annet han opplever for tiden. Spørsmålet er bare hva det er et tegn på.
-
August Strindberg sitter på Brasserie de Lilas i Paris og skal til å nyte sitt glass absint da en full mann passerer ham og fester blikket på ham. Strindberg får avsmak for drikken og er lykkelig for at han ikke ser ut som denne drankeren.
-
August Strindberg drømmer en fryktelig drøm om et avskåret hode blir festet på en manns overkropp, slik at han ser ut som en fordrukken skuespiller. Hodet begynner å snakke, og mannen angriper. Strindberg er skrekkslagen.
Drømmen bærer preg av hans redsel for "Popoffsky", navnet han bruker på Dagny Juels mann Stanislaw Przybyszewski, som av Munch er blitt malt med "avskåret" hode.
Strindberg er motløs og mistroisk for tiden. Han mener høyere makter straffer ham.
-
August Strindberg, som nå er 47 år gammel, mister flere av av sine tenner. En av dem er en av "rovdyrtennene" hans. Han sliter også voldsomt med sitt kroppslige begjær, som har forakter, like mye som han forakter kvinnen -- men som han likevel må innse at han er underlagt.
Han skriver, leser og driver med kjemiske eksperimenter. Hans søster og svoger besøker ham i Paris for å finne ut hvordan det står til med ham. De blir beroliget, og finner besøket underholdende og hyggelig.
-
Dagny Juels polske ektemann Stanislaws mangeårige elskerinne Marta Foerder begår selvmord i Berlin.
Marta har vokst opp i en stor søskenflokk i en jødisk familie, med fem søstre og tre brødre, i en den prøyssisk-okkuprte delen av vestre Polen.
Som ung mann har Stachu (som Stanislaw blir kalt) gitt pianotimer til Marta og hennes eldre søster Roza, som han hadde en pågående flørt med. Etter at henne mann døde, to Martas mor med seg hele familine og flyttet til Berlin.
-
August Strindberg får nyheten om at Stanislaw Przybyszewski er arrestert, mistenkt for mordet på sin elskerinne Marta Foerder. Marta hadde tre barn med Stachu, og ventet det fjerde.
Strindbergs første reaksjon på hendelsen er lettelse. I brev til sin venn Torsten Hedlund tre dager senere skriver han at han alltid er blitt hjulpet mot sine fiender. Men etter hvert blir hans identifisering med Przyszewski enda sterkere. I sin okkulte dagbok, og siden i romanen Inferno, gir han Stachu navnet Popoffsky.
-
August Strindberg skriver et brevkort til Edvard Munch, som han ofte har truffet i Paris. Han mener at Munch står i ledtog med polakken Stanislaw Przybyszewski, kalt Stachu blant venner, og syns han ser ut som en morder, eller en håndlanger.
Han har fått beskjed om at Stachu er sluppet ut fra fengsel, og han er fra seg av redsel:Han føler at det går mot hans egen undergang. Han flykter fra Hôtel Orfila, som han har tatt inn på, med kun lett bagasje.
-
August Strindberg, som treffer representanter for og korresponderer med et bredt utvalg av esoteriske bevegelser, men som ikke har knyttet seg direkte til noen av dem, skriver til sin venn fra det teosofiske miljøet Torsten Hedlund, at hans mål er å bli som en Zola innenfor okkultismen. Han skriver også i esoteriske tidsskrifter som L'Initiation, og blir beundret av franske okkultister, som hyller ham som en ny Swedenborg.
-
August Strindbergs psykotiske krise går mot sin løsning. Han blir av sin kone Frida Uhl kalt til Østerrike for å møte datteren Kerstin. Det blir som en gjenfødelse for ham. Han håper på en gjenforening med både og barn - ikke bare med datteren. For første gang på lenge tar han selv på seg skylden for det han har utsatt barnet for, og lettelsen i hans psykiske tilstand er umiddelbar.
-
August Strindberg, som befinner seg i sin svigerfamilies hus i Klam skriver i sin dagbok at han i dag kaster portrettet av "Aspasia" (Dagny Juel) i kloakken. Han ahr imidlertid beholdt bildet overraskende lenge, alt tatt i betraktning; det er allerede lenge siden han avsluttet forholdet til henne og ga seg hen til sitt ekteskap med Frida Uhl.
-
August Strindberg får brev fra sin kone Frida som tydelig innebærer en definitiv avskjed. Han føler seg forfulgt av okkultistisk initierte med makt til å forfølge mennesker på magisk vis. De plager ham fra avstand, mener han.
-
August Strindberg befinner seg på høydepunktet av sine psyotiske opplevelser, som dreier seg om at han blir forfulgt av okkultister som plager ham fra avstand. Etter at han reiser hjem til Sverige, skal de etter hvert opphøre. Og hans litterære produksjon kommer etter hvert i gang igjen.
-
August Strindberg skylder nå tre års barnebidrag til sine barn med Siri. Deres skjebne ligger ham tungt på samvittigheten og skaper et stort indre press i ham.
-
August Strindberg skriver et første utkast til det som skal bli romanen Inferno, Den kommer til å beskrive opprørte tiden i Berlin og Paris da han befant seg midt i sitt psykiske sammenbrudd.
-
August Strindberg skriver i mai og juni dette året på Inferno, verket der han finner uttrykk for sin store eksistensielle og psykologiske krise. I boken opptrer blant annet hans venn (og fiende) Stanislaw Przsybyzsewski i en lett gjenkjennelig rolle, under navnet Popovsky.
Strindberg har nettopp lest okkultisten Péladans Comment on devient Mage, og syns det har vært en stormvind, en åpnebarelse av Nietzsches overmenneske.
Katolisismen dessuten har grepet ham med stor kraft.
-
August Strindberg skriver i september og oktober på verket Legender. Han er inne i en enormt produktiv litterær periode nå.
-
August Strindberg skriver romanen Klostret, som skal komme til å bli utgitt etter hans død. Den har nokså lik intrige som Stanislaw Przbyszewskis roman Over bord, men det er en interessant forskjell at i Over bord er den dragende kvinnen desperat opptatt av den personen i romanen som minner om Przbyszewski, mens i Klosteret er hun opptatt av den som likner Strindberg.
-
August Strindberg reiser tilbake til Sverige fra Paris. Dette skal vise seg å bli hans siste besøk i Paris, og det har han en anelse om. Han slår seg ned i Lund, hvor han skal komme til å bli boende til 1899, da han flytter til Stockholm. Han viser heretter større interesse for de tre barna han har med Siri.
Han vil gjerne at de skal skrive lange brev til ham, og ber om å få deres portretter. Han viser også interesse for deres fremtid. Tonen mot dem er åpen og varm.