Edvard Munch

Hans Jæger, Oda og Christian Krohg, Jappe Nilsen og Edvard Munch sitter på Grand Café i Kristiania. Jæger og Munch sitter i det innerste hjørnet, Christian, Oda og Jappe lenger borte ved inngangen.

Jæger får vite av Munch at Jappe frykter Jægers nærvær. Det har vært revolverdrama i Åsgårdstrand. Jappe har villet skyte seg, og Oda har måttet søke tilflukt hos Munch. De to er bare venner.

Christian Krohg er knust, for Oda har innledet et intimt forhold til Gunnar Heiberg, og også til Jappe.

Edvard Munch arbeider med malerier fra Casino og Kysset. Han arbeider også med notater og skisser til temaer til Livsfrisen, som Vampyr, Desperasjon og Sjalusi.

Frits Thaulow tar Edvard Munch i forsvar i angrepet Bjørnstjerne Bjørnson har gjort i Dagbladet. Han skriver: «Din Protest mot Munchs Stipendium er fremkommet paa Grund af Ubekjendtskap med de faktiske Forhold og paa Grund af Ikkeforstaaelse af hans Kunst.»

I en lett overbærende tone avfeier han deretter at Munch er syk. Han gjør sitt beste for å overbevise Bjørnson om Munchs kunstneriske begavelse «som ubestridelig gir ham den første Plads blandt de Unge».

Edvard Munch er i Åsgårdstrand og maler Melankoli (andre versjon) av sin venn Jappe Nilssen

Edvard Munch møter den danske kunstneren Jens Ferdinand Willumsen og hjelper ham å organisere en utstilling i Kristiania. Selv stiller han ut egne bilder på Tostrup Gaard.

Edvard Munch, som befinner seg i Nice, skriver dette i dagboken sin: «Jeg gik bortover veien med to venner - solen gik ned - Jeg følte som et pust av vemod - Himmelen ble plutselig blodig rød - Jeg stanset, lænede meg til gjerdet mat til døden - så ut over de flammende skyerne som blod og sværd over den blåsvarte fjord og by - Mine venner gik videre - jeg sto der skjælvende av angst - og følte et stort uendelig skrik gjennom naturen.»

Edvard Munch får brev fra sin danske venn, poeten Emmanuel Goldstein, som nervøst venter på en illustrasjon til sin diktsamling Alruner som Munch har lovet ham. Boken skal ut i mars, så det haster. Goldstein vil gjerne dedikere boken til sin venn, og spør litt sjenert om han får lov til det. Han rapporterer også fra fremdriften i sitt strev med å frigjøre seg fra realismen. Dette er et tema han og Munch ofte har diskutert, og brevet hans forteller mye om hvordan han tenker om den skapende prosessen, og om inspirasjon. Goldstein går hardt ut mot Hans Jægers realisme. Han skriver:

Laura Munch, Edvard Munchs fire år yngre søster, har vært på Gaustad asyl i et par dager. Det er noe nervøst og urolig over henne, blikket er unnvikende. Hun erklærer at hun ikke tåler å se på briller, men eller er hun rolig og ordentlig, noterer man i journalen hennes.Hun sitter for det meste og syr, innlater seg ikke med de andre pasientene.

Laura forteller at det er så mye hun skulle ha snakket med legene om, men hun klarer ikke å greie det ut fra hverandre: det er så mye og så sammenfiltret.

Laura Munch ligger til sengs på Gaustad på grunn av influensa. Hun nekter å ta kloral for å få sove, for hun syns det gir henne hodepine. Og hun har bedt forsiktig om ikke den mannlige pleieren (som kalles "vogter") som har sittet vakt på rommet hennes, kan byttes ut med en kvinnelig. Men hvis direktøren har villet det slik, så må det vel være slik, har hun lagt til.

Laura forteller også at hun tror at en av legene som går med tre røde fjær i hatten sin, gjør det kun for å ergre henne. Hun kan nemlig ikke utstå rødt.

August Strindberg ankommer Berlin. Han har reist fra en stor gjeld, et skandaleomsust ekteskap med Siri von Essen og en anklage om blasfemi. Han har med seg et grønt og hvitstripete fotbad, en liten kasse med klær og en grønn flanellsekk bundet sammen med et tau. I den har han alle sine manuskripter, blant dem tekster som utvikler ideen om at planter har et nervesystem. Teorien om at elementer kan deles. Ideer som han mener tilbakeviser både Newton og Gud.

Edvard Munch skriver til sin tante Karen fra Berlin og ber henne sende ham frakken hans på billigste, men også raskeste måte. Han er nemlig invitert sammen med noen kunstnere av Adelsteen Normann, og Edvard har inntrykk av at man legger stor vekt på å være korrekt antrukket her nede i storbyen.

Når utstillingen hans åpner, regner han dessuten med at han kommer til å få flere invitasjoner, og da gjelder det å være pent kledt. Utstillingen skal holdes i det nybygde Architektenhaus.

Han er invitert av Berlins kunstnerforening, som har annonsert "Ibsen-aktige bilder".

Edvard Munch har tilbrakt kvelden før sin utstillingsåpning i Berlin med å male de siste strøkene på maleriene sine. Nå er det åpning, og klokka ti presis åpnes dørene. Og før klokken er elleve, hører han hviskingen og latteren blant publikum.

De er støtt: Publikum syns bildene er latterlige, groteske, tegn på et fordervet sinn. Det virker som om de mener at  selve Kunsten er truet. Denne nordmannen Munch, som i Frankfurter Zeitung blir kalt Blunch, omtales som en gal impresjonist som har brutt seg inn blant rekke av de gode borgelige malere og forgiftet kunsten.

Christian Krohg er dette året sammen med Oda i København i januar og februar. I Berlin februar til april, København igjen i juni og juli, Rügen juli til oktober, så igjen København fra oktober.

Han er medarbeider i Politiken. Han er en god skribent.

I Berlin maler han i løpet av vinteren på sit atelier et portrett av August Strindberg. Strindberg sitter modell fra ti til halv ett på formiddagen, og skriver begeistret til sin forlovede Frida Uhl om portrettet, som han tror vil bli grandiost.

Edvard Munch reiser rundt til ulike tyske utstillingslokaler og monterer sin nå skandaleomsuste malerier på stadig nye måter.

Slik oppdager han at det oppstår nye effekter når bildene monteres sammen på ulikt vis, og at bildene hører sammen på måter han ikke har sett før. Det er som om en enkelt tone plustelig klinger fra dem alle, som om de ressonerer til den samme grunntonen.

Munch utvikler et slags hat til gullrammer; levende bilder skal ikke stenges inn i forgylte bur, de skal tvert imot gli over i hverandre, for de er alle deler av det samme, mener han.

Edvard Munch, som er blitt 30 år gammel, kjøper for 800 kroner  et hus med hage og egen strandlinje med mange rullestein i Åsgårdstrand.

I hagen finner han en stor avling agurker som han høster og sender til familien.

Det er her i dette huset han skal han komme til å male i ti somre fremover.

Dagny Juel studerer musikk hos professor Holländer i Berlin fra februar dette året. Tidligere har hun blant annet studert under pianisten Erika Nissen, som også kommer fra Kongsvinger. Dagnys søster Ragnhild er også svært musikalsk. Edvard Munch har malt et bilde av de to søstrene, der Ragnhild synger og Dagny akkompangerer henne på piano.

Laura Munch, som fortsatt er innlagt på Gaustad sykehus, har i den siste tiden skrevet en del brev som i følge sykehusets personale viser, at hun «sysler meget med tanker om at hun og hendes familie er aldeles ødelagt, beskjeftiger sig meget med tanken om alle som har været syge i familien, begået selvmord osv».

Man noterer videre i journalen:

Christian Krohg skriver en lang artikkel om kunstnermiljøet på Café Bauer i Berlin, der han jevnlig har oppholdt seg på dagtid, i Verdens Gang. I anledning av at Drachmann er kommet tilbake til Berlin samtidig med at Strindberg akter å reise til Munchen, blir det laget en fest for de to på Ferkelen, kunstnernes samlingssted om kvelden. Det utvikler seg imidlertid snart misstemning og uvennskap, og resultatet blir brudd mellom ekteparet Krohg og Strindberg.

Edvard Munch maler bildet Skrik på den franske riviera. Maleriet tar utgangspunkt i et gjenkjennelig landsskap, mye lenger nord enn her hvor han nå befinner seg: Kristianiafjorden sett fra Ekeberg, med bred utsikt over fjorden, byen og åsene bak den.

I bakgrunnen til venstre, ved enden av veien med rekkverket som skjærer diagonalt innover i bildet, vandrer to menn.

I notatene sine skriver MUnch om hvordan han har gått langs denne stien på Ekeberg sammen med noen kamerater:

I dag åpner utstillingen av Edvard Munchs bilder i Berlins kunstforening. Det blir en stor skandale som setter i gang en voldsom konflikt mellom den yngre og den eldre garde av billedkunstnere i foreningen. Det ender med at utstillingen blir stengt.

Dagny Juel skriver novellen Rediviva i Berlin.

Novellen kommer ikke til å bli trykt før i 1977, etter at litteraturforskeren Martin Nag finner den blant Edvard Munchs papirer. Nag kommer til å mene at det er sannsynlig at Dagny Juel sender håndkskrevne kopier av novellen til en rekke venner i Berlin denne desemebermåneden, for å orientere dem, eller for å få deres synspunkter på teksten.

Edvard Munch maler bildet Pubertet. Det viser en ung, naken pike som sitter på kanten av en seng. Bena er presset tett sammen. Hun holder hendene foran kroppen; den ene hånden ligger mellom knærne mens den andre hviler på hennes høyre lår. Hun stirrer framfor seg med vidt oppsperrede øyne. Munnen er lukket og det lange håret henger nedover skuldrene hennes. Lyset faller fra venstre, og bak henne sees en mørk, illevarslende skygge.

Edvard Munch får pulisert den første boka som seg selv, skrevet av vennen, polske Stanislaw Przybyszewski.

Dette året oppholder Edvard seg i Berlin. Hans maleri Kvinnen i tre stadier blir utstilt for første gang i Stockholm, det har foreløpig t tittelen Sfinx, og er ledsaget av et sitat fra Gunnar Heibergs drama Balkonen: Alle de andre er én. Kun du er tusen.»Tittelen peker på det gåtefulle ved kvinnen, men antyder også det farlige og forførende.

Dagny Juels ektemann Stanislaw Przybyszewski skriver til Edvard Munch og inviterer ham til å komme til dem klokken halv to i morgen, fredag. Stanislaw titulerer Munch som sin kjære bror, og gjør oppmerksom på at dansken Holger Drachmann allerede er der, at han elsker Munch, og at han absolutt vil treffe ham. De skal spise middag sammen, vil Przybyszewski.

Stanislaw Przybyszewski skriver denne vårmåneden i Belrin forordet til boken Das Werk des Edvard Munch i Berlin. Boken består av bidrag fra ham selv, Franz Servaes, Willy Pastor og Julius Meier-Graefe. Edvard hadde utstilling her i byen i fjor. I boken utvikler han individualitetens filosofi.

Edvard Munch får brev fra sin bror Andreas, som forteller om det vakre vårværet i Kristiania.Spireaen og kaprifolen sprang ut allerede i mars, det sees lerker og sommerfugler, alle vinduer står åpne. De første kastanjebladene er nettopp sprunget ut. Morelltreet blomstrer. Gressplenene er grønne.Ved middagstid er det 16 grader i skyggen, og i musikktiden myldrer det av lyse drakter og brokede parasoller på Karl Johan.

Dagny Juel opppholder seg på familiestedet Rolighed i flere måneder dette året. Stanislaw kommer etter.

Jens Thiis, som er Edvard Munchs gode venn, tilbringer også denne sommeren tid på Rolighed. Siden skal han komme til å skrive om hvilken uforglemmelig opplevelse det er å treffe disse menneskene. Dagnys far, distrikslegen, er på reise, og det er ungdommen som regjerer i huset. Dagny opplever han som suveren og fengslende, og søstrene hennes er også usedvanlige søte og morsomme piker, syns han.

Edvard Munch tilbringer tid sammen med Sigbjørn Obstfelder og Helge Roede.

Han deler dessuten ateiler og leilighet med malervennen Alfred Hauge i Universitetsgaten 22 i Kristiania. De to skal også komme til å vanke i de samme kunstnerkretsene i Paris kommende år.

Edvard Munch stiller ut i Gallerie de l'Art Nouveau i Paris. Det er dette nyåpnede galleriet som skal komme til å gi navn til kunststilen Art Noveau (Jugendstil). Her viser han en del av den billedserien som han siden skal komme til å kalle Livsfrisen.

August Strindberg skriver forordet i utstillingskatalogen. Her beskriver han Munch som kjærlighetens, sjalusiens, dødens og sorgens maler, og hevder at Munch ofte er blitt misforstått av kritikerbødlene, som utøver sitt yrke upersonlig, og som har betalt per hode, akkurat som bødlene.

Edvard Munch åpner en utstilling i Blomqvists kunstlokale på Karl Johan, med en rekke bilder som inngår i Livsfrisen. Reaksjonene er enda hefitgere enn de var under utstillingen i Berlin. Avisene er fylt av voldsomme angrep.

I Studentersamfundet holder Obstfelder et foredrag som er et varmt forsvar for Munch -- mens legen Johan Scharffenberg på sin side holder et innlegg om at Munch er mentalt syk, arvelig belastet, og hans kunst følgelig abnorm. Innlegget høster stor applaus.

Dette er "faglig støtte" til Bjørnstjernes Bjørnsons antydninger om Munchs helse.

Dagny Juell skriver i et brev til sin tante Randi Blehr om alt oppstusset rundt Edvard Munchs utstilling i Kristiania, der portrettet av hennes søster Ragnhild så vidt var med før hennes far sørget for å få det fjernet. Hun syns hele spetakkelet har vært "rasende fornøielig".

Det morsomme i Norge, mener hun er at alle som en, fra Christian Krohg til Jacob Høst, har den eneste saliggjørende mening om kunst. De burde tenke på at Europa ligger så uendelig mye lenger frem. Men forresten så har de det visst bedre som de har det, skriver hun.

Edvard Munch, som nå er 33 år gammel og oppholder seg i Paris, besøker hospitalet i Saint-Louis sammen med en bekjent som er lege. Her ser han en fortvilet mor med sitt dødsdømte, syfilittiske barn.

Han skal komme til å malae et bilde av de to, og la det bli et symbolistisk uttrykk for smerte og sorg, degenerasjon og undergang -- utført i "primitive" og storladne former.

Forfatteren Stanislaw Przybyszewski, som er polsk, og gift med Dagny Juel, sitter i København og skriver forordet til sin roman Over bord. Den utkommer først på dansk denne vinteren, i Dagnys oversettelse til dansk/norsk. Til våren skal den komme på tysk.

Edvard Munch har ankommet Paris fra Kristiania, og har eid et atelier på 32 rue de la Santé. I dag flytter August Strindberg inn i Hôtel Orfila ikke langt unna. Denne våren treffes de to kunstnerne regelmessig, sammen med Gauguins kunstnervenner.

Munch er lokket til Paris av den ungarsk-tyske kunstkritikeren Julius Meier-Graefe, som han og Strindberg er blitt kjent med i Berlin.

Edvard Munchs tante Karen skriver til Edvard igjen, det forrige brevet adresserte hun ti Café de la Regence, hun er glad for at han har skrevet til dem, at han har fått seg et rommelig og godt værelse, og at han er frisk.

Det er friskt og godt vinterær med sol hjemme i Kristiania nå, det er mye sunnere enn hav de har vært vant til i vinter.

Stanislaw Przybszewski skriver om Munchs bilde Madonna at det finnes øyeblikk da kvinnen opphører å være vampyr. Idet hun gir seg selv fult og helt til en mann, blir det urene ved henne vasket bort, og hennes ødeleggelsestrang og skam forsvinner sporløst, hennes ansikt skinner av unnfangelsens fryktelige skjønnhet.

I et slikt øyeblikk glemmer hun seg selv og alt omking seg. Hun skaper seg selv om til en formløs, tidløs og dimasjonsløs skapning, og samme øyeblikk blir jomfrueligheten unnfanget i henne.

Dagny Juel har nå vært hjemme på Rolighed på Kongsvinger i tre måneder, mens hennes mann tanislaw Przybyszewski er i Berlin. Der er ikke bare Zenon som holder henne der, men også foreldrehjemmet. Hun skriver til Edvard Munch, som er i Paris, at Stach er i Berlin, og hun trygler Munch om å skrive til ham. Det vil gjøre ham glad, skriver hun. Men Munch må gjøre det med det samme, for  allerede på lørdag, den 30. mai, reiser Stanislaw til København.

Dagny Juels polske ektemann Stanislaws mangeårige elskerinne Marta Foerder begår selvmord i Berlin.

Marta har vokst opp i en stor søskenflokk i en jødisk familie, med fem søstre og tre brødre, i en den prøyssisk-okkuprte delen av vestre Polen. 

Som ung mann har Stachu (som Stanislaw blir kalt) gitt pianotimer til Marta og hennes eldre søster Roza, som han hadde en pågående flørt med. Etter at henne mann døde, to Martas mor med seg hele familine og flyttet til Berlin.

Laura Munch blir innlagt på Kristiania kommunale Asyl. Det ligger i Storgaten, og er et sinnssykehus for de fattige i byen. Hun får diganosen insania degeneralis.

Man går ut i fra at sykdommen hennes skriver seg fra disposisjoner, siden det er flere tilfeller av sinnssykdom i familien. Det er fattigvesenet som får henne innlagt, politilegen attesterer på at hun er sinnssyk. Han skriver at hun i oppveksten var rar, stridig og vanskelig å behandle, men flink på skolen. I de senere årene er hun imidlertid blitt "snillere", skriver han.

Stanislaw Przybszewski skriver en artikkel om Edvard Munch, der han benytter anledningen til å hudflette Kristianiabohemens forsvar for både fri kjærlighet og kvinners seksuelle likestilling. i artikkelen beskriver han hvordan Hans Jægers bok Fra Kristianiabohemen proklamerte fri kjærlighet med den største åpenhet, og denne fri kjærligheten ble opphøyet til en slags hellig status, mener han.

Helge Rode, som er venn av Amalie Skrams sønner Jakob og Ludvig, sender et eksemplar av sitt drama Dansen gaar til Edvard Munch. Munch skriver tilbake og takker og sier at han har lest den med stor interesse. Dramaets hovedpeson er en følsom og miskjent kunstner som minner mye om Munch selv.

Kunstneren i stykket føler seg syk av verdenen. Han tror ikke han vil vende tilbake til den. Og han velger døden i en dramatisk sluttscene.

Edvard Munchs tante Karen skriver brev til Edvard fra Nordrstrand og forteller om stort og smått som skjer i familien. Hun takker hjertelig for alle pengene Edvard sendte dem nylig, hun syns det var altfor mye, de fikk jo også noe før han reiste.

Inger har sendt et brev til ham i Berlin, tante håper han har fått det. De har hørt fra Laura, hun er på en gård i Sørum nå, de får håpe oppholdet der vil virke godt på henne, og at hun vil holde seg en stund der. Det burde hun, for konen på gården er veldig snill.

Tulla (Mathilde) Larsen er datter av en velhavende vinhandler i Kristiania. I dag er det hennes fødselsdag, hun fyller 29 år, og hun treffer for første gang Edvard Munch, som er 35. De to forelsker seg i hverandre, men de kommende fire årene kommer til å bli preget av stor turbulens: .sjalusi, paranoia, rastløshet, lange reisefravær og alkoholmisbruk. Og kjærlighetssorg.

På sine etter hvert korte møter og i korrespondansen diskuterer de til stadighet sine vanskeligheter og, og begge kommer til å ha  hadde dystre tanker om fremtiden.

Lovise Alver, som nå er 76 år gammel, sitter i sofaen mellom Edvard Munch og Sigurd Høst i Kirkeveien i Kristiania. Edvard kaller henne Dikterindemoderen og behandler henne med alle tegn på ærbødighet. Ingen kan være så høvisk som Edvard Munch, når han mener det er på sin plass. Denne dagen er Lovise munter og morsom og meget vakker.

Edvard Munch tilbringer vinteren og våren i Berlin og Paris.Tulla Larsen har reist i forveien til Berlin, og derfra sender hun ham kjærlige brev som han svarer på så vakkert han kan.

Han tenker på det vakre ansiktet hennes, og det skjønne håret, skriver han. Men han vil ikke at hun skal tro på en for sterk kjærlighet.

Munch returnerer til Norge i juni, og kjøper hus i Åsgårdstrand. Etter noen dager i Berlin og Dresden reiser de to sammen til Paris.

Edvard Munch legges inn på Kornhaug sanatorium.

Sigrud Høst hjelper kameraten sin, Edvard Munch, ved å selge malerier på bryggen i Åsgårdstrand når pappa-båten" legger til kai. Han selger to bilder til 10 kroner stykket, og hjelper på denne måten Munch ut av en pinlig pengeknipe.

Etter som årene går skal Høst komme til å hjelpe Munch både med utstillinger og salg, som personlig støtte og som kritiker i det konkrete arbeidet med bildene. Høst skal også komme til å bli en betydelig lærer og kulturpersonlighet i Bergen.

Edvard Munch blir lagt inn på sanatorium i Sveits. Han er ikke frisk.

Edvard Munchs maleri Arv, som han har malt i løpet av de siste tre årene, blir vist i Kristiania dette året og neste år. På bildet har han malt en gråtende mor som sitter med det døende barnet sitt på fanget.

Han fikk ideen til bildet  da han besøkte et sykehus for syfilissyke i Paris for noen år siden. Siden kommer dette bildet til å bli regnet som en symbolistisk framstilling av syfilis, og det kommer til å bli satt i sammenheng med Ibsens drama Gengangere (1881).