Galleri
-
Erik Skram skriver til Amalie Müller at hans syns deres roman er vakker. De er begge klar over at det er en kjærlighetsroman de er i ferd med å skrive med sitt hemmelige forhold.
-
Erik Skram savner sin Amalie Müller. Hun har skrevet til ham om sitt jødehat, og han forsøker mildt å få henne på andre tanker: "Ja Du er en slem en, Du med dit Jødehad! Vil Du om dette enkelte Spørgsmål tro, Stump, at her har jeg virkelig tænkt og med Ord og Modord gennemgået alt hvad der kan siges for og imod; om dette har jeg jo haft så rig en Anledning til at gøre mig en færdig Mening. Dit Udbrud virker derfor just ikke overbevisende på mig, og jeg holder ikke af det som et virkeligt Resultat.
-
Amalie skriver et nytt brev til Erik i København hvor hun utdyper sitt jødehat. Hun skriver også om hvordan julen har forløpt, og om sin kjærlighet til ham. Hun skriver blant annet: "Mit jødehad er netop reaktionens, en fornuftig reaktions resultat hos mig. Jeg har gjennemløbet banen fra had, gjennem begeistring godhed, tilbage til had, der er så meget dybere og uudryddeligere, fordi det har den forudgangne udvikling at bygge på. Uf, hvorfor kan du dog ikke være rigtig determineret voldsom i nogen fornemmelse! – jeg har lyst til at ruske i dig, banke dig til du blir rasende.
-
Erik Skram skriver til Amalie Müller:
"Jeg vil ikke være din Prins i mine Breves Guldkareth, jeg vil være din elskede Husbond i min Natdragts og Morgenfrakkes allerdummeste Udseende. Jeg ved, at hvor sød Du end kan blive i dine Breve, så er Du elskeligere i Bukseben og Særk (...) Du skal komme ned til mig Amalie, snart snart, overbærende i dit Sind, med Tro på, at det er i Vadmel og hårde Lædersko din Kærlighed skal vandre, og ikke først om tre Måneder, hvor din Længsel har syt Dansesko til dine Fødder og vævet Silkeskrud om dine Skuldre og Lænder.»
-
Alvilde Prydz, en kvinne like gammel som Amalie Skram, og fra Fredrikshald, treffer Erik og Amalie Skram i København. Erik leser og kommenterer tekstene hennes. Ekteparet Skram syns Alvilde er en litt slitsom person. De kaller henne i hemmelighet for Prydza.
-
Erik Skram liker ikke sin kone Amalies hatefulle syn på jøder. Han er på reise, og skiver til henne blant annet: "Jeg har gode Venner, som er Jøder, og der er andre af min Omgang, der i Jødehad kun kan se noget tåbeligt eller uædelt, navnlig det sidste.
-
Erik Skram strever med å redigere Amalies artikkel om Bjørnsons Over Ævne, som han har sørget for skal komme på trykk i det danske tidsskriftet Tilskueren. Han er engstelig for at hun skal bli irritert på alle rettelsene hans, samtidig som han ikke syns den kan stå på trykk slik den er. Det er spesielt viktig at hun forstå hvor radikale hennes angrep på kristendommen vil være for et dansk publikum. Hun kan komme til å få trøbbel.
-
I København er det nydelig vintervær. Men Erik har store problemer med ovnen i leiligheten sin; det siver røyk. Dette er av daglgilivets problemer som han lurer på hvordan Amalie kommer til å takle. Han skriver til henne: «Der kommer for Resten bestandig tilbage for mig en Anledning til at være ond på Skæbnen, at den ikke giftede os i Efteråret i Stedet for først nu til Foråret, og det er den aldeles mageløse Vinter vi har. Som Du vilde have nydt den! Min Stump klar Nordenvind og 3-4 graders Varme, en uforanderlig Mildhed og Skønhed. Noget lignende opleves ikke to Gange i en Menneskealder.
-
August Müller er i Kristiania. Han oppsøker Amalie, de to har mye å diskutere. Det går nemlig ikke så bra med Augusts forretninger, det ser ut til at de to sønnene deres ikke kan påregne noen arv etter ham. Nå vil han gifte seg på ny, og vil få i stand en ekteskapsbevilling. Ludvig er satt til å jobbe i butikk. Det skal han komme til å mistrives dypt med.
Her er hva Amalie skriver til Erik om saken:
-
I København er det blitt så mildt at en skulle tro det var vår. Erik Skram bekymrer seg for hvordan det skal gå nå når en danske skal gifte seg med en norsk kvinne. Slik reflekterer han over i dette i brev til Amalie Müller: «Min elskede dyrebare Pige, Du skulde leve i det Vejr vi har; her er en Mildhed og et Solskin som i højt Forår; hvis Du ikke allerede elskede mig, og Du kom herned, Du måtte falde i Kærlighed til nogen, og hvem kunde Du så bedre vælge end mig? Min elskede lille Pige, jeg har de og de Fejl, Du kender dem vel snart, men der er dog et og andet at holde af ved mig, bl.a.
-
I København er det blitt mildt igjen etter den siste tidens kortvarige kulde. Temperaturskiftet har gitt Erik Skram snue. Han skriver begremmet til Amalie Müller: «nu da Mildheden skulde fylde min Sjæl med Fryd, har jeg ingen Sjæl, den siver sammen med Hjernemassen ud af mig i Snue. () Nej jeg kan næsten ikke se hvad jeg skriver, Øjnene står fulde af Vand, det er som om den voldsomste Tø havde angrebet et frossent Fysionomi [sic] - åh, ja Du det er aldeles rædselsfuldt forskrækkeligt.
-
Amalie Müller gifter seg med Erik Skram og blir fru Skram denne torsdagen i København. Bryllupet foregår i Rådhuset. De har kjent hverandre siden sensommeren 1882.
De flytter inn i en bitte liten leilighet i Øster Farimagsgade 51. De skal raskt komme til å bli et feiret, omtalt og fetert ektepar i byens radikale kretser og selskapsliv.
Erik har jo levd her i byen i hele sitt liv, og Amalie har også mange kontakter her.
-
I København bryter det ut en stor brann på Christiansborg. Erik Skram er blant dem som rapporterer om brannen for avisen Politiken.
-
Amalie og Erik Skram er i folketellingen for København denne året oppført med bopel i Østerfarimagsgade 51, femte etasje. Erik er oppført med yrke stenograf i Rigsdagen, mens Amalie er oppført som husmor.
De har en tjenestejente boende: Anne J. Jensen på 26. Hun er ugift og kommer fra Nørre Sundby.
Amalie skriver på stykket Gjæld, som hun jobber lenge og iherdig med å få stykket utgitt, uten å lykkes.
-
Erik Skrams onkel, Mozart Waagepetersen, gift med hans tante på farssiden, og i hvis hus Eriks har vokst opp fra han var i tiårsalderen, dør i København, 71 år gammel.
-
Camilla Collett kommer uventet på besøk til Amalie og Erik Skram i København. Hun blir hos dem og drikker te om kvelden, og Erik følger henne helt hjem med sporvognen etterpå.
Det er helt nødvendig; Camilla har elendig stedsans. Hun er svært begeistret for Erik.
Amalie forteller om besøket i et brev til Vilhelmine Ullmann i Kristiania. Hun er litt redd for fru Collett, men også fascinert av denne egerådige og skarpe gamle damen.
-
Amalie Skrams roman Constance Ring, som foregår i Homannsbyen i Kristiania, kommer ut hos Huseby i Kristiania, etter at boken er blitt refusert av Hegel i dansk Gyldendal, som syns det er for dristig.
Huseby åpnet sin bokhandel i Kristiania i 1883, og har en radikal livsholdning. Han utgir boken i kommisjon. Det betyr at han ikke betaler for trykkingen, men står for salget mit en viss prosent av inntektene. Resten av pengene skal Amalie få etter hvert som boken blir solgt.
-
I København åpnes Skandinavisk Panoptikon. Det ligger rett i nærheten av Tivoli, og er et utstillingslokale med voksfigurer av kjente kulturpersonligheter.
Her kan man blant annet se en scene gjeskapt fra kafeen Bernina. Voksdukken som fremstiller August Strindberg skremmer både hunder, barn og gamle damer. Strindberg sitter anspent og alene ved et hjørnebord bakerst i lokalet med bena i kors mens han stirrer på noe som ingen andre kan se, kanskje en kvinne, omtrent som om han skulle ha fått øye på en rotte.
-
Erik Skram skirver en lang og omstendlige beretning i det danske magasinet Tilskueren. Det tar utgangspunkt i en historie fra Grønland, om en såkalt K'ivigtok. Det er betegnelsen på en slags zombie, eller spøkelse, en person som er en levende død, som har trukket seg tilbake fra familie og venner og begravet seg selv levende.
-
Amalie Skram er på vei til Bergen fra København med dampskip. Hun skriver hjem til Erik om reisen. Når har de nettopp fått Norge i sikte.
-
Gunnar Heiberg setter opp Edvard Brandes' Et Besøg på Den Nationale Scene i Bergen. Stykket vekker forargelse blant den konservative opinionen i byen. Man anser det som uanstendig. Erik Skram anses for å være modellen for stykkets umoralske kvinneforfører.
-
I Bergen er været nydelig. Amalie Skram skriver til Erik Skram: «Du aner ikke for et vejr vi har, blikstille hver dag, og nu på det sidste ren, blå luft, med solskin og mildhed. I al den tid jeg har været her, har jeg sovet for åbent vindu om natten, og tænk dig til at vinduet har stået uden at røre sig eller gi lyd fra sig fra morgen til aften, uden nogen stormkrog, for der er ingen vind engang. Hvad siger du til det, du din Kjøbenhavnergut?»
-
I København regner det, og Erik Skram har pådratt seg en forkjølelse i sin jakt på nyheter om Estrup.
Han skriver til Amalie Skram:
-
Amalie Skram skriver et langt brev til sin venninne og mentor Vilhelmine Ullmann i Kristiania, med inngående beretninger om sine erfaringer med Camilla Collett. Hun skriver:
«Jeg har et par gange set fru Collett hernede, og hvergang bagefter har jeg tænkt: om Du nu kunde springe hen til fru Ullmann og fortælle om hvor viderværdigt det har været. Forresten har jeg været rørt over hende også. Ifjor kom hun rent uventet op for at hilse på mig. Jeg havde længe vidst at hun var i byen, men natur ligvis ikke tænkt på at hjemsøge hende.
-
Frits Thaulow og Ingeborgs separasjonstid er endelig over. Frits gifter seg umiddelbart med sin Alexandra Lasson, mens Ingeborg skal komme til å nøle i enda et år med å gifte seg med Edvard Brandes. Edvard har ellers deltatt friskt i sedelighetsdebatten med holdningen "Jeg tror på det rene i fleng, som det eneste naturlige", slik han skriver i et brev til Erik Skrams venn J.P. Jacobsen.
-
Victoria Benedictsson skriver til den svenske forfatteren Karl af Geijerstam, som senere skal bli gift med hennes stedatter Matti, og som er broren til Erik Skrams venn Gustaf af Geijerstam, at han kan snakke til henne om hva som helst.
Både det som han hadde sagt til en mor, og det han ville sagt til en mannlig venn kan han fortelle henne, understreker hun. Hun er som en forening av begge deler, foriskrer hun ham.
-
Hans Jæger og Christian Krohg kommer kjørende i hestedrosje til fengslet i Kristiania, der Jæger skal tilbringe 60 dager som et resultat av dommen mot hans skandaliserte roman Fra Kristiania-Bohêmen. Cellen er 2 X 4,79 meter stor, men veggene er tre meter høye.
-
Amalie Skram får sin lange fortelling «Knut Tandberg» på trykk i det danske tidsskriftet Tilskueren. Den handler om et ekteskap hvor kjærligheten er forsvunnet, og Amalies venn Frits Thaulow tar det temmelig ille opp at han kjenner seg igjen som modell for ektemannen, som har en affære med en langt yngre kvinne.
Mannen i fortellingen forelsker seg i en yngre kvinne, men mangler mot til å fortelle det til sin kone Birgit -- som minner svært mye om Amalies venninne Ingeborg. Birgit opdager foroldet ved en tilfeldighet.
-
Edvard Brandes forsøker å hjelpe August Strindberg, som han beundrer til tross for hans tirrelige sinn. Brandes har tidligere, i 1882, slått hånden av Strindberg på grunn av hans antisemittisme, men nå trenger han ham som medarbeider i sin radikale avis Politiken.
-
Frits Thaulow skriver et indignert brev til Erik Skram der han tydelig gir uttrykk for at han misliker at Amalie Skram har brukt ham som modell i novellen Knud Tandberg.
Novellen handler om et ektepar i Kristianias finere og liberale kretser der mannen, som er musiker, er utro mot sin kone med en langt yngre kvinne. Ekteskapet deres går mot oppløsning. Det er tydelig at det har kommet til en disputt mellom Frits, Amalie og Erik om denne saken i en sosial setting, og at Erik har beskyldt Frits for å være plump i konfrontasjonen.
-
Nils Collett Vogt fra Kristiania er blitt 23 år gammel og får med venners hjelp fått utgitt en diktsamling i København. Den vekker en del oppmerksomhet for tiden. Han skal siden komme til å skrive en erindringsbok der han tenker tilbake til denne tiden i den danske hovedstaden, og møter han har hatt med blant annet Amalie Skram, som for øyeblikket er svært opptatt av ham.
-
Amalie Skram har hatt besøk av sin venninne fra Bergen, Elisa Knudtzon, i leiligheten i Krogsgade i København. Elisa er en stor støtte for henne i spørsmålet om hva som skal skje med guttene hennes, Ludvig og Jakob.
-
Amalie Skram reiser hals over hode til Kristiania når hun får høre at sønnen Jakob er arbeidsløs, går på fylla, har solgt og pantsatt tingene sine og er i generelt dårlig forfatning. Han har vært i slagsmål på gaten og fått mulkt for gateuorden, og han har ikke betalt husleien på lenge.
-
Amalie Skram er på vei med dampskip fra København til Kristiania. Det er tykk tåke, og det tar hun personlig. Hun tenker mye på skjebnen for tiden. Hun skriver til Erik:
"Min kjære Erik, her er jeg altså endnu, og kommer først til Kristiania kl 4 à ½5 i eftermiddag. Jeg, som var så glad over at skulde med dampskib, jo det er gåt godt. Den guderne vil styrte i fordærvelse, gjør de først blind. Mig har de gjort sanseløs, for på anden måde kan jeg ikke forklare, at jeg ikke tænkte på den mulighed at få tåge.
-
Amalie Skram sender sin roman Sjur Gabriel til sin venn Arne Gaborg. I brevet som følger boken forteller hun om hvordan hun har tenkt om den. Hun skriver: «Kjære Garborg! Idag sender jeg Dig min nye bog, som jeg ber pent om at Du skal læse med medmenneskelig overbærenhed og velvillig næstekjærlighed. Du vil forstå at det ikke har været noget let emne, jeg der har tat på mig.
-
Henrik og Suzannah Ibsen besøker Göteborg. Herfra reiser de videre til Stockholm og København. Laura Kieler, som har stått modell for Nora i Et dukkehjem, og har betalt en høy pris for det, skriver dette om Ibsen i samlingen Silhoueter, som utkommer i år: «En ensom mand! Han kalder sig selv således, og andre kalder ham således. En mand, der flytter milepælene længere og længere ud og står på vagt, spejdende efter solens opgang.Så snart han bliver indhentet, viger han sky tilbage og kæmper sig længer ud på vidderne over 'stenrøse og urder'.
-
Amalie og Erik Skram følger fra sin godt informerte utkikkspost i København ivrig med på utvklingen i Albertine-saken i Kristiania, og på alt sladderet rundt den lille gruppen som kan kalles Kristiania-bohemen. Albertine-saken handler om beslagleggelsen av Christian Krohgs roman om sypiken i Kristiania som ender som prostituert på grunn av en politimann som forfører henne og forgriper seg på henne.
-
I Kristiania foregår debatten om kjønnsdriften opphetet i Studentersanfundets sal. Den svenske forfatteren Gustaf af Geijerstam, som er Erik Skrams gode venn, har holdt flere foredrag i byen den siste tiden, der han har snakket om litteratur, kvinnesak og sedelighet.
For et par år siden utga Geijerstam romanen Erik Grane, som handler om menns oppvekst og hemmede livsforhold, om prostitusjon og kjønnssykdommer. Hovedpersonen i romanen legger flere seksuelle forhold bak seg, gifter seg og blir lykkelig med en «ren» kvinne som elsker og tilgir ham.
-
I kveld er Victoria Benedictsson er på middag hos Erik og Amalie Skram i København. Gustaf og Nennie af Geijerstam, som er gift med Gustav af Geijerstams bror, er også invitert. Erik er Gustavs oversetter og gode venn.
-
Jakob Worm-Müller, Amalie Skrms sønn, er på besøk hos hennes mann Eriks søster Henriette Skram.
-
I København skriver forfatteren Herman Bang en artikkel i tidsskriftet Tilskueren der han blant annet tar for seg Amalie Skrams forfatterskap. Han skriver: «Ved Siden af Arne Garborg er Fru Amalie Skram af alle yngre i Norden det mandligste Talent. Hun er af uforfærdet Mod, og hun griber om Stoffet med den stærkeste Haand.
-
Erik Skram skriver en lang og omfattende oversiktartikkel om ny skandinavisk litteratur i tidsskriftet Tilskueren i København. Den er et forsøk på å gripe hva det er som foregår på det litterære feltet for tiden, og sier mye om hans litteratursyn.
Det som trengs, er fri, modige diktere som skriver om farlige emner, mener han. Og det er bedre miljø for slikt i Norge enn i Danmark. Han skriver blant annet om sine venner Hans Jæger, Christian Krohg, den unge nordmannen Nils Collett Vogt, Jonas Lie og Alexander Kielland.
-
Erik Skram skriver en ny, stor oversiktsartikkel om skandinavis litteratur i tidsskriftet Tilskueren. Her anmelder han sine venner Edvard Brandes og Arne Garborgs siste skuespill, og skriver også om Christian Krohgs roman En Duel, som handler om opplevelser som han selv hans venn Bjørn Bjørnson har hatt i studentmiljøet i Berlin, der den syttenårige Bjørn studerte musikk og den langt eldre Christian maleri.
-
Amalie Skram har fått nyheten om Victoria Benedictssons selvmord. Det har gjort voldsomt inntrykk. Og hun kan ikke fordra jødene Edvard og Georg Brandes, som hun føler seg neglisjert av som forfatter. Hun skriver til si venn Sophus Schandorph og hans kone Ida: "Hvad Du skrev om "jødekritiken", fandt et villigt lyttende øre. "Endelig!", sa jeg til mig selv Ja, for jeg har jo så ofte snakt i lignende retning til Dig, men Du har bøjet undda. De mennesker har ikke renhed i viljen. De skifter ham efter behov G.B. som anmeldte Din bog fordi E.B.
-
Amalie Skram har skrevet et hylningsbrev til Oda Engelhart. Oda er på Lassonsfamiliens sommersted på Rammebråten på Hvitsten sammen med Hans Jæger og leser et brevet høyt for ham.
Christian Krohg er tilbake fra København nå. Han har vært mye sammen med Erik og Amalie Skram der nede, og han har blant annet lest noe Oda har skrevet høyt for Amalie. Det er dette som har gjort Amalie så begeistret.
-
Amalie Skram skriver et langt brev over flere dager til sin venn Sophus Schandorph og hans kone Ida med mye sladder om hva som foregår i Københavns for tiden. Ikke minst skriver hun om sin mistro til brødrene Brandes, som hun mener er typiske jøder. Og hun skriver om hvor dypt inntrykk Victoria Benedictssons selvmord har gjort på henne.
Georg Brandes' forhold til hennes venninne Bertha Knudtzon er godt kjent blant de innvidde. Nå har hun nylig observert dem i teatret.
Hun skriver:
-
Amalie er i Hornbæk og renskriver stykket Fjældmennesker, som hun har hatt alle ideene til, men som Erik har hjulpet henne med å forme.
Handlingen i stykket finner sted i Norge om sommeren, dels på Grefsen og dels på et landsted ved Kragerø. Det er en slags romantisk komedie med innviklede intriger blant en gruppe mennesker på ferie, som synes å ikke ha noe alvorligere å ta seg til enn å flørte med hverandre.
-
Amalie vet ikke sin arme råd. Hun lurer på om hun blir nødt til å ta livet av seg.
Hun er i Hornbæk, opprevet og grublende, hun har kranglet med Erik, det har kommet til voldsomme scener mellom dem, han har kaldt henne en skitten madam og bedt henne reise. Årsaken til konflikten er at hun er martret av sjalusi.
-
Erik, som er nødt til å bli i København for å arbeide mens Amalie er i Hornbæk for å skrive, er fortvilet over den utmattende stillingskrigen han og Amalie ser ut til å stå i. Nå når hun er reist, er det roligere her hjemmme i leiligheten; bare han og Jakob og piken.
Og til tross for sin fortvilelse over Amalie, klarer han likevel ikke å avbryte den fortrolige vanen de har med å skrive til hverandre om smått og stort fra hverdagslivet, og småsladder fra bekjentskapskretsen, når de er fra hverandre.
-
Amalie skriver et langt brev til Erik fra Hornbæk der hun forsøker å forklare ham hvordan det oppleves å aldri klare å slippe denne nagende uroen om at han har andre kvinner enn henne. Hun trenger å tenke tingene gjennom og finne ut hva hun skal gjøre. Hun forsøker å forklare ham hvordan det er å være henne. Hun skriver: «Kjære Erik Skram! Jeg har ikke pen og blæk og jeg gider ikke skaffe mig det; så får det gå med blyant. Du vil nok kunne læse det.
-
Erik Skram er fortvilet. Det er store problemet i ekteskapet med Amalie. Hun er svært sjalu, og full av mistro. Hun tror han ganse sikkert har andre kvinner enn henne.
-
Hans Jæger, som har vært gjest i Erik og Amalies hjem, og som Erik Skram så godt han kan forsøker å hjelpe, er nå utstøtt av så å si alle borgere mede respekt for seg selv for sine erotiske skildringer og nådeløst nærgående nedtegnelser av de kompliserte spenningene i kjærlighetstrekanten han inngår i sammen med Christian og Oda Krohg.
I dag får Hans Jæger får brev i fengselet fra Oda. Hun skriver at det må være slutt mellom dem. Og han må aldri, aldri vise til noen det han har skrevet om henne. Hun føler at hun ikke forstår ham lenger.
-
Knut Hamsun skriver et takknemlig brev til Erik Skram og takker for støtten, antakelig i forbindelse med romanen Sult, som han er i ferd med å avslutte.
Han hilser også til Amalie Skram. Han har fått nyss om at Erik vil drive hans forfatterskap frem i avisen Verdens Gang i Kristiania.
Men Hamsun ber ham (og Herman Bang, som Erik nok har satt ham i kontakt med) om å ikke å røpe at det er han som er forfatteren. Han understreker at dette ikke er koketteri. Det er dypt alvor.
-
Gunnar Heiberg og hans kone Didi Heiberg er på besøk hos Amalie og Erik Skram i København. Didi har store alkoholproblemer. Både Gunnar og vennene er bekymret for henne. Amalie vil gjerne at de skal få treffe hennes venn Herman Bang, som alltid følger forfatterskapet hennes med interesse og velvilje - også offentlig, nå sist i tidsskriftet Peer Gynt. Det setter hun stor pris på. I brevet hun skriver til ham i dag, forklarer hun ham om hvordan hun selv er klar over sin egen heftighet og steilhet. Hun tror bare ikke hun kan gjøre noe med det.
-
Gunnar Heiberg og hans kone Didi Heiberg er på besøk hos Amalie og Erik Skram i København. Didi har store alkoholproblemer. Både Gunnar og vennene er bekymret for henne. Amalie vil gjerne at de skal få treffe hennes venn Herman Bang, som alltid følger forfatterskapet hennes med interesse og velvilje - også offentlig, nå sist i tidsskriftet Peer Gynt. Det setter hun stor pris på. I brevet hun skriver til ham i dag, forklarer hun ham om hvordan hun selv er klar over sin egen heftighet og steilhet. Hun tror bare ikke hun kan gjøre noe med det.
-
Knut Hamsun skriver til Erik Skram. Det er tydelig at Erik under deres fortrolige samtale på julaften har gitt uttrykk for sterk interesse for Knuts sinnstilstand i den tiden under oppholdet hos familien Janson i Minneapolis da han skulle dø, og at han også har merket seg at Knut har gjort store hopp i måten han har fortalt om denne perioden på.
-
Knut Hamsun skriver brev til Erik Skram der har forklarer seg om sitt forhold og kjærlighet til Solen, som innebærer at han henger sammen med "Alskabningen."
Et par år senere skal han henvise til dette brevet i sin foredragsturé om den nye litteraturen.
-
Knut Hamsun skriver til Erik Skram og inviterer ham med ut på tur. Han mener de begge trenger til avkopling og kroppslig utfoldelse. Erik holder på med en stor artikkel om nordisk litteratur.
Det er tydelig av tonen i brevet at de to er gode kamerater.
-
Erik Skram skriver den omfattende oversiktsartikkelen «Moderne Forfattere» til det danske tidsskriftet Tilskueren. Artikkelen er et innlegg i en debatt som for tiden pågår i det nystartede tidsskriftet Ny Jord, om sammenhengen mellom litteratur og vitenskap, der blant annet Sophus Schandorph, Valdemar Vedel og August Strindberg deltar.
-
Amalie og Erik er på vei for å se August Strindbergs forsøketeater denne vårkvelden. Amalie har nettopp lest Hans Jægers En dag af mit liv, og syns det er vanskelig å ta den karen alvorlig, skriver hun til sin venn Sophus Schandorph. Hun tror ikke et øyeblikk på at Jæger virkelig har tenkt å ta livet av seg, slik han skriver.
-
Amalie Skram vil søke forfatterstipend, og hun trenger Georg Brandes hjelp. Hun skriver til ham: «Kjære dr. Brandes. Jeg har i sinde at be Dem bevise mig en tjeneste, og jeg håber De ikke tar mig min dristighed ilde op.
-
I dette livlige brevet skriver Amalie Skram til sin ektemann Erik Skram kort tid etter sin ankomst til Kristiania. Hun gir en fargerik skildring av sjøreisen fra København, med detaljerte beskrivelser av sine medpassasjerer og opplevelser om bord. Brevet fanger Amalies spontane beslutning om å forlenge sitt opphold i den norske hovedstaden, motivert av muligheten til å overvære teaterforestillinger og skrive en anmeldelse for avisen Politiken.
-
Amalie Skram har ankommet Kristiania og gjør alt hun kan for å berede grunnen for å søke forfatterstipend. Det betyr at hun må gjøre sine hoser grønne for fremstående politikere. Hun går langs byens gater og møter flere fremtredende personer i det litterære miljøet for å få råd om hvordan hun bør legge det an. Noen oppmuntrer henne til å søke, mens andre advarer om at sjansene er små under det nåværende politiske regimet. Til tross for motstridende råd, beslutter hun å søke både statens stipend og Schäffers stipend.
-
Amalie Skram, som er på besøk fra København til Kristiania, sender et teaterbrev med rapport om teaterforestillinger hun har sett i den norske hovedstaden. Hun gir Erik frie hender til å redigere teksten etter behov. Amalie nevner også at hun har mottatt et kort og avvisende svar fra teatersjefen angående stykket "Fjeldmennesker", som hun og Erik har skrevet sammen.
-
I dette omfattende brevet gir Amalie Skram en detaljert beskrivelse av oppholdet i Kristiania før hun reiste til Kongsberg. Hun forteller om sitt opphold på et privat hotell, møter med flere kunstnere og forfattere, og arbeidet med sin stipendsøknad. Amalie gir levende skildringer av samværet med Gunnar Heiberg og hans kone Didi, Christian Krohg og hans kone Oda, og flere andre personer i det kulturelle miljøet. Det ahr vært fester, diskusjoner om kunst og litteratur, og ikke så rent lite alkoholkonsum.
-
Knut Hamsun skriver et avskjedsbrev til Erik Skram, og melder at han brått må reise til Norge, men lover å komme snart tilbake. Da vil han at de to skal ha seg en tur på landet., skriver han til sin venn
-
Christian Krohg har utgitt romanen En Duel hos den danske forleggeren Salomonsen. Erik Skram har merket seg at salget har gitt Krohg en pen fortjeneste, mens han selv sliter tyngre enn noen gang med økonomien, og går gjennom alle inntekter som kan være mulige å få ut i den kommende tiden, og må ut på ydmykende innkrevingsferd hos sine oppdragsgivere. Han forsøker å holde både sitt eget og Amalies mot oppe.Han skriver til henne: «Kroghs «En Duel» er gået meget godt og giver rundelig Overskud.
-
Amalie Skram er på besøk hos sin bror Ludvig Alver Kongsberg. Hun har vært nedbrutt lenge, og besøket hos Ludvig er et forsøk på å komme vekk fra alt som tynger hjemme i København, særlig i forholdet til Erik, som hun er overbevist om at var utro. Men hun vil også komme videre med skrivingen, som det går trått med.
-
I København er våren kommet. Vinden kommer fra øst, og Erik Skram har endelig forsiktig våget seg utendørs med sin forstuede fot. Etter sin innestengte tilværelse i stuene på Østerbro er overgangen til våren der ute herlig.
Han skriver til sin kone Amalie, som er på besøk hos broren Ludvig på Kongsberg:
-
Ludvig Alver, som har vært med å utgi en reisehåndbok for Kongsberg, er svært interessert i og stolt av byen han har slått seg ned i.i reisehåndboken skriver han om byen: " Den ansees med rette for landets sundeste by. Med sin rene og klare luft og sit rolige smaastadsliv kan være et virkelig sanatorium for syge.
-
Sixten Sparre, Elvira Madigans svenske elsker, en greve, skriver det siste notatet i sin notatbok på hotellrommet de har tatt inn på. Om åtte dager kommer han til å drepe sin elskede og seg selv med revolver. Hans siste notat før den grufulle hendelsen er en refleksjon over et Kierkegaard-sitat: «När et menska födas, då jublar man, när en menska dör, då gråter man; det borde vara tvärtom.» Men det begynner å bli slutt på pengene. Så langt har han betalt for opphold og kost med penger, men nå har han begynt å sette alt på regning. Og paret har også måttet selge Elviras smykker.
-
Elvira Madigan, en blond og vakker dansk sirkuspike som i virkeligheten heter Hedvig Jensen, og Sixten Sparre, en svensk greve fra Sundsvall, blir funnet døde på Tåsinge, en øy på Fyn denne ettermiddagen, av en bondekone, fru Clausen og hennes datter. Paret er skutt med revolver for tre dager siden, og ligger i gresset, med Elviras klær spredt utover. Greven har rømt med Elvira etter sirkusets besøk i Sundsvall. Kjærlighetsparet har levd sammen på et lokalt pensjonat før de gjennomførte dobbeltselvmordet.
-
Erik Skram skriver en 23 sider lang artikkel i det danske tidsskriftet Tilskueren om moderne forfattere. Det aller meste av plassen bruker han på Georg Brandes to siste bøker, Indtryk fra Polen og Indtryk fra Russland. Omtalen av Brandes er generelt rosende, men han er også temmelig direkte i en kritikk av sider ved boken om Russland. Han setter riktignok stor pris på bøkenes inntrykk av å være en slags forfinede dagboksnotater fra en stor ånd, og det er ingen tvil om at han har den største respekt for sin kollega og forbundsfelle.
-
Johanne Skram, Amalie og Eriks datter, blir født i København. Amalies sangerskap har vært strevsomt. Hun er 43 år gammel. Begge hennes voksne sønner bor hos dem i den lille leiligheten i København, og Amalie bruker langt tid på å komme seg etter fødselen.
-
Herman Bang skriver en biografisk tekst om Erik og Amalie, deres forhold og deres respektive forfatterskap, i Dagens Krønike. Bang presenterer dem som motsetninger som tiltrekker hverandre. De har imidlertid det til felles at de begge er blitt misforstått i sine forfatterskap.
-
Erik Skram skriver en lang artikkel om Bjørnstjerne Bjørnson Paa Guds Veje til tidsskriftet Tilskueren. Han bruker det meste av plassen på panegyrikk: Alt det andre Bjørnson har skrevet så langt, er kun å regne som forberedelser til dette manndommens kunstneriske gjennombrudd, mener han.
Han syns boken er like mangfoldig som livet selv er det. Og han er glad for at Bjørnson kun i liten grad av alle de omfattende oversikter over personenes indre og ytre forhold, slik han har hatt for vane tidligere. Boken er et skattkammer av lærdom om fortellerkunst.
-
Hans Jæger skriver til Erik Skram, som hjelper ham med redigeringen av manuset til hans Novelletter. Erik har også hjulpet Jæger med å skaffe penger slik at han kan trykke den selv. Erik mottar en rekke brev og telegrammer fra Jæger for tiden. Jæger tror han er i mål med novellettene nå. Trykkingen av boken begynner på mandag. Boken er en direkte henvendelse til Oda Krohg. En av novellettene heter En siste Bøn, det er en gjengivelse av brevet han senere skal skrive at han sendte henne fra Paris den 25. juli 1889. Nå daterer han det til 11. august.
-
I Danmark utgir Erik Skrams gode venn Marcus Rubin boken Ægteskabsstatistik og den sociale Lagdeling. I den viser han at ca 10 % av alle fødsler er "uægte", det vil si utenfor ekteskap. Mange av barna er unnfanget av forlovede par, men siden gjort legitime ved vielsen. Av hundre bruder på landet er 48 gravide ved vielsen. En stor andel av uekte barn kommer fra unge tjenestepiker i borger- og bondehjem som er blitt "lokket i ulykken" av husfaren og hans sønner.
-
Erik Skram skriver en svært rosende artikkel om Knut Hamsuns Sult i det norske tidsskriftet Samtiden.
-
Amalie reiser vekk fra familien for å skrive. Amalie og Erik flytter fra Kroghsgade til Østersøgade 102 i København.
Amalies to sønner Ludvig og Jacob bor hos dem. Amalie arbeider fremdeles på S.G. Myhre. Romanen har blitt lang; 22 ark. Men arbeidet går tungt og har stått i stampe, for hun har vært syk; magebetennelse. Hun må ha ro for å skrive boken ferdig, og flytter til Tårbæk, ved kysten litt nord for København, for å bo hos Eriks venner Octavius og Ida Hansen. Her bor hun i to uker, og skriver godt, til tross for mageproblemer og svimmelhet.
-
Erik Skram anmelder de tre romanene Hjå ho mor av Arne Garborg, som i en dårlig dansk oversettelse heter Hos Mama, Herman Bangs Under Aaget, og Knut Hamsuns Sult i det danske tidsskriftet Tilskueren.
I en fortale til sin roman har Herman Bang hyllet Jonas Lie som den som for øyeblikket er kommet lengst når det gjelder å utvikle romanens form. Han fremhever hvordan Lie ikke forteller noe om noe, men viser leseren alt. Lie forteller altså ikke - han viser.
-
Amalie er nesten ferdig med romanen S.G. Myhre, som er det tredje bindet i serien om Hellemyrsfolket. Hun har vært hjemme en stund og lest korrektur, så reiser hun og Småen til Hornbæk og tar inn hos vennene Georg og Ane Cathrine Achen i Sandgaarden.
Hun er sliten av nattevåk og barnepass, og forsøker å skrive. Vennene tar godt vare på henne, og Erik følger snart etter. Georg Achen er maler, han har studert på Søren Krøyers malerskole og stiller regelmessig ut på Charlottenborg og senere på Den frie utstilling. Mest kjent er han for sine portretter.
-
Knut Hamsun er i Lillesand og skriver til Erik Skram; han er så skuffet over at Skrams anmeldelse av Sult ikke har stått på trykk i det nye nummeret av Samtiden. Han hadde hatt så store forventinger til dette, og forstår ikke hva som har skjedd.
Men han forsikrer om at han ikke er knekket; han skal skriver noe enda bedre. Han er pære full av stoff, og sterk som en løve, skrive han entusiastisk.
-
Knut Hamsun sitter i Lillesand og skriver til sin venn Erik Skram og takker ham varmt og overveldet over hans anmeldelse av Sult i Tilskueren. Han leser det om igjen og om igjen på sengen, kan han fortelle. Og han betror Erik at han lengter etter å lese Eriks kone Amalies nye roman. Han innrømmer også at han ble så pirret av det lidderlige i hennes roman Lucie at det kostet ham flere timer med forsakelses svette ute på Nordvestvej i fjor. Men det må ikke Erik si til Amalie, understreker han.
-
Herman Bang skriver en replikk til Erik Skrams anmeldelse av hans nylig utkomne roman. Erik har hatt noen innvendinger mot Bangs impresjonistiske stil, og Bang føler behov for å oppklare hva denne impresjonismen egentlig går ut på. Forklaringen hans er betegnende for det som foregår i litteraturen for tiden, og for sammenhengen mellom tendensene i litteraturen og i billedkunstnen. Han skriver: «Kære Erik Skram, Først en hel Maaned efter Hæftets Fremkomst er «Tilskueren"s juni-Nummer med Deres «Et literært Rundskue» faidet mig i Hænde.
-
Knut Hamsun sitter på pensjonatet i Lillesand og tumler med nye ine nye skriveplaner. Han liker seg heller dårlig på stedet.
Stykket Smaabyliv har nettopp stått på trykk i Bergens tidende, i det gir han en heller syrlig skildring av byen.
I et brev til Erik Skram forteller han om de store planene sine om en ny roman. Han skriver også programskriftet "Fra det ubevidste Sjæleliv", som kommer på trykk i Samtiden denne høsten.
-
Amalie og Erik Skram har drevet vennen, maleren Georg Achen, nesten til vanvidd ved å være svært upålitelige når det gjelder å møte opp for å sitte modell for et dobbeltportrett av dem som han arbeider med.
Achen skriver i et brev at han nå har skåret i stykker bildet, rett gjennom hodene deres.
-
Amalie og Erik Skrams bopel angis i Københavnpolitiets register å være Store Kongensgade 92, tredje etasje.
Amalie står nå oppført som «Forfatterinde».
-
Erik Skram sitter i leiligheten i København og skriver til sin kone Amalie om hvordan datteren Småen har det. Han nedtegner alt hva den lille jenta foretar seg. Han skriver: «Kære Amalie, Småen har det udmærket, hun sidder for Øjeblikket på sin lille Potte inde hos mig og hører på Spillemanden i Gården. Der vaskes i hendes Stue, så Højtideligheden med at lave stort må ske hos mig. Nu meddeler hun mig triumferende: Kan Du se Pappa, at jeg har taget min Støvle af? Hun har snøret den helt op og får nu Skænd af Magdalene, fordi det ene Snørebånd er trukket helt op.
-
Amalie er syk og nedtrykt og bor hos sine venner Ane Cathrine og Georg Achen på Lindevangen for å få pleie og hvile mens Erik er i byen med Småen. Hun har en forferdelig hoste. Garborgs har meldt sin ankomst, de er på vei til Roma. Amalie vil meget gjerne treffe dem, men helst Arne alene, skriver hun til Erik.
De inviteres til Achens.
-
Hans Jæger skriver til Erik Skram og ber om hjelp med å få utgitt et par mindre manuskripter. Han er i desperat pengemangel, og planlegger å reise til Paris for å skrive. Han har lovet Oda Krohg å ikke utgi boken om dem før hun har fått skrevet ferdig sin versjon, slik at de kan komme ut sammen, men han stoler ikke på at hun mener det hun sier. Hun vil bare ha mest mulig utsettelse. Jæger føler selv at han MÅ ha denne boken ut for å komme vekk fra Oda.
Han ber Erik hilse sin kone Amalie. Men Erik svarer aldri på brevet.
-
Søren og Marie Krøyer inviterer sine gode venner Sophus og Ida Schandorph, som også er Erik og Amalies gode venner, til å feire parets sølvbryllup hos dem i Skagen. Under oppholder ser Søren Anna Ancher og Marie spaserende på stranden iført sine hvite selkapskjoler. Det inspirerer ham til å male bildet Sommeraften på Skagens Sønderstrand. Det kommer til å være ferdig til neste år, og blir Sørens gave til sølvbrudeparet.
-
Amalie Skram er i Hornbæk sammen med datteren Johanne og skriver på sitt skuespill, mens hennes mann Erik bor på hotell i København og ansetter enda en ny pike. Leiligheten deres i Klassensgade 11 pusses opp. Her skal de komme til å bo sammen frem til 1899, Amalie enda lenger, etter at Erik etter hvert flytter ut og de to skilles.
I løpet av dette året tjener fire piker hos dem: Magdalene, Kristine, Marie og Karen.